"Han ha aller vøre vannskeli å hafft me å jorrt" - En studie av konstruksjoner som bryter med det vi oppfatter som standard grammatikk

Abstract

I skriftspråket har vi en rekke fastsatte regler om hvordan et ord skal skrives, eller hvordan en setning skal bygges opp. Vi stiller derimot ikke de samme kravene til talespråket, og det oppstår dermed konstruksjoner som bryter med det vi oppfatter som standard grammatikk. I denne oppgaven har jeg sett på konstruksjoner som bryter med nettopp den skriveopplæringen vi får i den norske skolen i dag. Vi finner nemlig en del eksempler på forekomster med en supinumsform istedenfor infinitiv; etter modale hjelpeverb og etter infinitivsmarkøren å. Dette er et fenomen som kalles for «uventet supinum». «Uventet supinum» etter modalverb er dessuten normert i skriftspråket og fenomenet «uventet supinum» er å finne i talespråket over hele landet. Denne oppgaven har studert i hvilke sammenhenger «uventet supinum» oppstår i, og ut fra Eides (2021) teori om kontrafaktisitet har jeg sett på om Eides (2021) teori er nok til å forklare dette fenomenet, eller om vi også trenger termen til Sandøy om «Smittsomt supinum», som er en videre term som også innebefatter konstruksjoner som ikke er kontrafaktiske. Dataene i oppgaven viser at slike konstruksjoner i stor grad forekommer i kontrafaktuelle kontekster, og sjeldent i ikke-kontrafaktuelle kontekster. Det kan derfor se ut som om teorien til Eide (2021) om kontrafaktisitet, forklarer en stor del av fenomenet «uventet supinum». Dataene viste derimot også at det var noen få konstruksjoner som ikke gjaldt kontrafaktiske forhold, og det kan derfor være interessant å følge med om dette er et fenomen som vil spre seg til andre konstruksjoner.

In written language, we have a number of established rules about how a word should be written, or how a sentence should be structured. We don't have the same requirements for spoken language, and thus arise constructions that break with what we perceive as standard grammar. In this thesis, I have studied constructions that break with the writing instruction we receive in school today. We find a number of examples of occurrences with a supinum form instead of infinitive; after modal auxiliary verbs and after the infinitive marker å. This is a phenomenon called «unexpected supinum». "Unexpected supinum" after modal verbs is, unlike supinum after the infinitive marker å, standardized in the written language and the phenomenon "unexpected supinum" can be found in the spoken language all over the country. This thesis has studied in which contexts "unexpected supinum" occurs in, and based on Eide's (2021) theory of counterfactuality, I have looked at whether Eide's (2021) theory is enough to explain this phenomenon, or whether we also need the term Sandøy about "Infectious supinum", which is a broader term that also includes constructions that are not counterfactual. The data in the thesis show that such constructions largely occur in counterfactual contexts, and rarely in non-counterfactual contexts. It may therefore seem that Eide's (2021) theory of counteractivity explains a large part of the phenomenon «unexpected supinum». However, the data also showed that there were a few constructions that did not apply to counterfactual conditions, and it may therefore be interesting to follow whether this is a phenomenon that will spread to other constructions.