Skriveoppgavens vanskelige kunst: en studie av oppgaveformuleringer på 9. trinn

Abstract

Denne studien undersøker hvilke slags skriveoppgaver elever kan få på 9. trinn i norskfaget. Jeg forsøker å svare på dette gjennom to forskningsspørsmål, hvor det ene er å identifisere hvilken type informasjon som er gitt i skriveoppgavene, og det andre er å undersøke hvor vidt oppgavedesignet kan bidra til skrivelyst og skriveprestasjoner hos elever. Utgangspunktet for studien er at det er lite forskning på skolehverdagens skriveoppgaver, og jeg ønsker å bidra til mer forskning på område. Min undersøkelse er til en viss grad teoretisk forankret i et funksjonelt syn på skriving, og bygger på Roz Ivaničs (2004) seks skrivediskurser. Fra det teoretiske utgangspunktet har jeg gjennomført en kvalitativ studie med intervju og tekstanalyse som metode. Gjennom et spørreskjema på Nettskjema, har tolv lærere som arbeider på ulike skoler rundt om i landet, lagt ved to skriveoppgaver som førte til et vellykka skriveforløp, og svart på et skriftlig intervju om dem i skjemaet. Mitt materiale består altså av 24 oppgavetekster, som er mitt primærmateriale i studien og tolv intervjuer, som er mitt sekundærmateriale.

Flere funn blir avdekket i studien. Hovedfunnet er den store vektleggingen av sjanger. Av seks skrivediskurser, er sjangerdiskursen mest framtredende. Et annet vesentlig funn er at flertallet av oppgavene tilbyr valgfrihet. Elevene får velge mellom alternativer, noe som også flere lærere i spørreskjemaet uttrykker som viktig for elevenes motivasjon og skriveprestasjon. Når det gjelder autentisitet, viser mitt materiale at det kun er ett skriveoppdrag som kan regnes å være rendyrket autentisk. Andre har heller fått merkelappen tilnærmet autentisk, men det er flest skriveoppdrag av typen «skolske». Videre finner jeg at det er få typiske norskfaglige temaer i oppgavetekstene. Temaene kan heller regnes å være tverrfaglige. Studien konkluderer blant annet med at lærerne legger vekt på ulike momenter i forbindelse med hva et bra oppgavedesign er, men alle er enige om at oppgaveformuleringene må være tydelige.

This study examines which kinds of written assignments pupils receive in Norwegian studies in the 9th grade. I attempt to answer this through two main research questions; the first which being to identify what type of information is given in the written assignments, and the second being investigating to what capacity the assignment- design can contribute to a desire to write as well as the pupils performance in writing. The reason for this study is that there has been little research into the everyday of schools’ writing assignments, and I wish to contribute to more research in this field. My study is to a certain extent anchored in a theoretical functionalist perspective of writing and builds upon Roz Ivaničs (2004) six writing- discourses. From this theoretical perspective I have conducted a qualitative study, making use of interviews and text- analysis. Through a questionnaire distributed through Nettskjema, twelve teachers who work in different schools across the country have submitted two written assignments each which led to a successful writing process, as well as answering a written interview on the subject in the questionnaire. My material as such consists of twenty-four written assignments, which acts as my main source in this study, as well as twelve interviews acting as my secondary source.

Multiple discoveries were uncovered over the course of this study, chief of these being the emphasis on genre. Out of six writing- discourses, the genre- discourse was found to be the most prominent. Another crucial find is that the majority of the written assignments are “multiple choice”. Pupils get to choose between an arrangement of different alternatives for their assignments, something several teachers who answered the questionnaire expressed the importance of in terms of promoting their pupil’s motivation and writing- performance. When it comes to the authenticity, my material shows that there is only one written assignment that can be considered as wholly authentic. Others have rather been labeled as approximately authentic, but most of the written assignments appear to be “school only”. Furthermore, I have found that there are few typically “Norwegian as a subject” themes within the assignments. The themes of the assignments could rather be argued as interdisciplinary. This study concludes, amongst other things, that the teachers involved put differing emphasis in connection to what makes for good assignment- design, but all agree that the assignments must be formulated in a clear and understandable fashion.