Arkivene etter jøder og norske Holocaust. Hvilke arkiv er tilgjengeliggjort, på hvilken måte formidles arkivene og hva er utfordringen med tilgjengeliggjøringen og formidlingen av dem?

Abstract

Fra myndighetenes side er det lagt opp til klare forventninger om en effektiv digitalisering av kulturarvsmaterialet slik at det skal være tilgjengelig for alle. Flere og flere arkiver blir nå digitalisert og tilgjengeliggjort, noe som er en forventning og et klart satsningsområde i norsk kulturpolitikk. Men digitalisering tar tid, og fra publikums side er det gjerne en oppfatning om at det som ikke finnes på nett, det finnes ikke. Derfor er det viktig at arkiv digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Denne oppgaven tar for seg hvilke kilder som finnes etter jøder og norske Holocaust, det vil si folkemordet på den jødiske minoriteten under andre verdenskrig. Jeg ønsket å undersøke om disse kildene er tilgjengeliggjort og hvordan de formidles. For å få svar på disse spørsmålene gjennomførte jeg en e-post undersøkelse blant flere museer og andre virksomheter, samt at jeg har gått igjennom akademisk litteratur som er relevant for tematikken. Det jeg fant var at mange virksomheter har veldig lite arkiv eller få objekt etter jøder og norske Holocaust. Det er først og fremst de største virksomhetene som har mye arkiv og objekt etter norske jøder.

From the gouvernments side is it made clear expectations that the digitization on the cultural heritage material is going to be available for all. More and more archives are now being digitized and made available, which is an expectation and a clear focus area in Norwegian cultural policy. But digitization takes time, and from the audience's side, there is often a perception that what is not available online, it does not exist. Therefore, it is important that archives are digitized and made available. This thesis deals with the sources that exist after Jews and the Norwegian Holocaust, that is, the genocide of the Jewish minority during World War II. I wanted to investigate whether these sources are made available and how they are conveyed. To answer these questions, I conducted an email survey among several museums and other businesses, and that I have reviewed academic literature that is relevant to the topic. What I found was that many museums have very little archive or few objects after Jews and the Norwegian Holocaust. It is first and foremost the largest museums that have a lot of archives and objects by Norwegian Jews.