Beskrivelse av konstruksjonen kubbefjøs basert på utvalgte eksempel på Oppdal

Abstract

Bachloroppgaven omhandler fenomenet kubbehus. Kubbehus, sammen med knubbhus, er underkategorier av vedhus. Vedhus er bygd av treverk og leire. Treverket ligger gjennomgående i veggen i kubbehus, likt som en vedstabel og kan bestå av ved eller gjenbruk av for eksempel en tømmerbygning. I et knubbehus ligger treverket som er dimensjonerte materialer, som oftest avkapp fra sagindustri, på tvers i veggen. Knubbehus kan sammenlignes med et teglsteinshus i uttrykk. Leiren blir fyllet mellom treverket på samme måte som mørtel er fyllet mellom teglstein. Det er en lite kjent og relativt ny byggeteknikk, der det eldste eksemplet i Norge står beskrevet i en branntakst fra Eidsvoll i 1839. Kubbehus har tradisjonelt blitt brukt som husdyrrom og knubbhus ble mest brukt til boligformål. På 1800-tallet ble det bygd kubbefjøs på middels til store gårder, mens på 1900-tallet ble det stort sett bygd kubbefjøs på småbruk (Sveen, 2000). Det ble gjort en forholdsvis stor kartlegging av vedhus i Norge på slutten av 1990-tallet. Norsk Landbruksmuseum stor i bresjen og fikk kartlagt, sammen med flere andre museum, 850 hus i Norge. Sverige og Finland hadde også gjort kartlegginger, men Norge hadde klart flest forekomster av vedhus (Sveen, 2000). På Oppdal står det i dag en del kubbefjøs som er i god stand, og der ett av dem hadde dyrehold for cirka 15 år siden. Tre av disse kubbefjøsene er blitt dokumentert i denne oppgaven. Fjøsene på Ner-Skjørstad og Håker er relativt store kubbefjøs, begge bygd på 1800-tallet, mens kubbefjøset på Risgjerdet ble bygd i 1954 på et småbruk. Det er ikke noe særlig variasjon i byggemåten mellom de tre fjøsene. Dimensjonene på materialene som er brukt er den største forskjellen. Ved å kombinere treverk og leire kan man skape en bygningsmasse som er velegnet for boligformål i dagens samfunn. Det gir et godt og sunt inneklima som holder inneluften kjølig om sommeren og varm om vinteren. Den praktiske delen av denne bacheloroppgaven omhandler utprøving av kubbemuring. Murer Viggo Ballo bisto som veileder, da han har lang erfaring med leire som byggemateriale. Arbeidet med muringen besto stort sett av stabling av leire og treverk. Det var utfordringer som dukket opp underveis i byggeprosessen som vi måtte løse der og da, for eksempel konsistensen på leireblandingen. Den største utfordringen var hvordan man skulle få de horisontal avstiverne til å ligge i ro mens leiren presset alt ned og utover. Dette hadde heller ikke blitt omtalt i noe av litteraturen som omhandler vedhus.

This bachelor thesis explores the phenomenon called cordwood. Cordwood alongside with stackwall, are subcategories of, in the lack of a better name, wood stack house. Wood stack houses are built out of wood and clay. In cordwood the wood lays throughout the wall just like a wood stack, and consists of firewood or reused wood from for example a log house. In a stackwall house the wood lies like a brick in a brick wall, and can be compared to a brick house on the facade. The wood is often off cut wood from the saw mill industry. The clay binds the wood together just like mortar binds together bricks. It is a relatively unknown construction technology where the oldest example in a fire rate is from 1839 in Eidsvoll (Sveen, 2000). The most common use for cordwood has been houses for farm animals, and plankwood has mostly been used as a construction method for regular housing. In the 1800s medium to large farms constructed cordwood barns, but in the 1900s there were mainly small farms who constructed cordwood barns (Sveen, 2000). A mapping of wood stack houses in Norway was conducted in the late 1990s. The norwegian farm museum, together with other museums, mapped 850 houses. Sweden and Finland had also conducted mappings, but Norway had by far the most numbers (Sveen, 2000). In Oppdal there are a few cordwood barns standing and some of them even were in use until recently. Three of the cordwood barns are documented for this thesis. The barns at Ner-Skjørstad and Håker are quite large cordwood constructions, and both built in the 1800s, and the cordwood barn at Risgjerdet built in 1954 is on a small farm. There isn’t much difference in the construction technique between the three barns. The main difference is the variety in dimensions of the materials. When combining wood and clay you can build a house that is well suited for housing in today’s society. The indoor climate stays good and healthy and in the summer it will cool and in the winter it will store the heat. The practical part of this bachelor thesis evolves around trying out this cordwood construction technique. Mason Viggo Ballo assisted as a supervisor as he has much experience with clay as a build material. The labor was quite straightforward as it was mainly stacking wood and clay on top of eachother. As the challenges came to light during the building process it was solved on the work site. An example of that was the consistency of the clay. The biggest challenge was how to get the horizontal braces to stay in place while the clay was being added and pushed it all down and out. This problem had not been addressed in any existing literature.