En vitseanalyse med et relevansteoretisk perspektiv på humor

Abstract

I denne bacheloroppgaven blir det undersøkt om relevansteorien innen kognitiv pragmatikk egner seg til å forklare vitsers oppbygging, persepsjonen av vitser, og hvorfor vitser oppfattes som morsomme av mange. Det viser seg at relevansteorien fungerer godt sammen med inkongruensteorien innen humorforskning både til å forklare oppbyggingen og persepsjonen av vitser, men at den kanskje kommer til kort når det gjelder å forklare hva som gjør vitser humoristiske. Tre ulike typer vitser er i oppgaven gjenstand for en analyse hvor Francisco Yus’ teorier om humor, som er forankret i Deirdre Wilson og Dan Sperbers relevansteori, blir brukt som analyseverktøy. Disse tre vitsene blir utgangspunktet for en diskusjon hvor en vurdering av Yus finner sted, i tillegg til at det kastes et blikk på andre relevansteoretiske perspektiver på humor. Oppgaven inneholder også en redegjørelse av Paul Grices implikaturteori, samt en sammenligning av relevansteoretiske og nygriceanske tilnærminger til vitser.

In this bachelor thesis, it is examined whether the Relevance Theory in the field of cognitive pragmatics is suitable to explain the build-up, perception, and funniness of jokes. The conclusion is that the Relevance Theory works well together with the Incongruity-Resolution Theory in humour studies regarding build-up and perception, but that it may be insufficient in explaining why people see jokes as funny. The thesis includes an analysis of three jokes, where Francisco Yus’ theories of humour, which originate in the Relevance Theory as described by Deirdre Wilson and Dan Sperber, are used as an analysis tool. A review of Yus takes place in the discussion part, and Yus’ theories are also compared with other Relevance-Theoretic perspectives on humour. In addition to this, a description of Gricean pragmatics is given and a comparison between existing Relevance-Theoretic and neo-Gricean approaches to jokes is provided.