"Jag vill bredda bilden av autism" – En utforskning av det autistiske diagnosebildet i Lina Limans Kunsten å feike arabisk (2021)

Abstract

«Jag vill bredda bilden av autism», sier Lina Liman i et intervju med den svenske avisen Expressen (Lindehag, 2017). Helt siden Liman var liten, har hun følt seg annerledes og utenfor. Ikke før hun, i en alder av 31 år, kommer over et radioprogram om kvinnelige autister, faller brikkene på plass. Samtidig føler hun seg fremdeles på utsiden – selv i sin egen diagnose. I selvbiografien Kunsten å feike arabisk (2021) tar Liman et oppgjør med de stereotypiske fremstillingene av autisme, som ofte er feilaktige og mangelfulle. I stedet formidler hun sin egen erfaring med autisme – med et mål om å nyansere og utfordre det etablerte diagnosebildet. Limans skriveprosjekt har vært utgangspunktet for denne oppgaven. Med utgangspunkt i Frederik Tygstrup og Isak Winkel Holms artikkel «Litteratur og Politik» (2007), har jeg undersøkt potensialet Limans selvbiografi har for å fordre endringer i lesernes oppfattelse av autismediagnosen. Resultatet av Limans skriveprosjekt er vanskelig å si noe om så kort tid etter utgivelsen, men ifølge min analyse er det sannsynlig at boken kan spille en sentral rolle i fremtidige forståelser av autismediagnosen, hovedsakelig grunnet Limans subjektive og troverdige fremstilling av den.

«Jag vill bredda bilden av autism», Lina Liman says in an interview with the Swedish newspaper Expressen (Lindehag, 2017). From an early age, Liman has felt different and misplaced in social events. The pieces do not fall into place until she comes across a radio program about autistic females at age 31. However, she still feels misplaced – even in her own diagnosis. In her autobiography Kunsten å feike arabisk (2021), Liman challenges the stereotypical representations of autism, which are often deficient and incorrect. Therefore, she conveys her own experience with autism – wanting to challenge and nuance the established frame related to the diagnosis. In this thesis, I have investigated whether Liman’s autobiography can lead to changes in the readers’ perceptions of the autism diagnosis, based on the relationship between literature and reality presented in Frederick Tygstrup and Isak Winkel Holm’s article “Litteratur og Politik” (2007). Even though it is hard to establish the results of Liman’s autobiography in the limited time it has been published, my analysis indicates that it is likely that the book may be significant in future understandings of autism, mainly due to Liman’s subjective and trustworthy portrayal of it.