Hvis og om - hipp som happ?

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan ordene 'hvis' og 'om' brukes og tilegnes av personer med norsk som andrespråk. Bakgrunnen for oppgaven er observasjonen at flere andrespråksinnlærere av norsk bruker 'hvis' til å innlede indirekte spørresetninger. Dette er avvikende bruk av 'hvis' i forhold til målspråket norsk, der 'om' heller skal brukes For å undersøke om denne typen avvik faktisk forekommer hos andrespråksinnlærere av norsk, ser jeg på bruken av ordene 'hvis' og 'om' i Norsk andrespråkskorpus.

Resultatene fra dette korpussøket viser at 'hvis' ble brukt i indirekte spørresetninger, og at dette var et relativt frekvent avvik på lavere nivå. På høyere nivå er det en vesentlig lavere avviksandel. Dessuten var den totale forekomsten av indirekte spørresetninger dobbelt så høy på høyere testnivå sammenliknet med lavere testnivå. Jeg diskuterer hvorfor 'hvis' ikke kan brukes til å innlede indirekte spørresetninger i norsk, slik informantene gjør. Dette gjør jeg ved å sammenlikne to ulike teoretiske fløyer med ulike perspektiv på analysen av ordene 'hvis' og 'om'. Jeg diskuterer også resultatene fra korpussøket i lys av andrespråksteorier, deriblant Failed Functional Feature Hypothesis (FFFH), Full transfer/Full Access (FTFA) og L2 status factor. Jeg finner at FFFH ikke kan brukes som modell for å forklare avvikene i korpuset, og at FTFA og L2 status factor forklarer disse avvikene bedre.

In this thesis I investigate how learners of Norwegian as a second language acquire and use the words 'hvis' and 'om' (equivalent to 'if' and, to some extent, 'whether'). The background of this thesis was an observation that several second language learners of Norwegian use 'hvis' to initiate interrogative subordinate clauses, whereas 'om' should be used. This is deviational use of 'hvis' compared to the target language Norwegian. To investigate whether this deviation actually occurs in second language acquisition of Norwegian, I investigate how the words 'hvis' and 'om' are used in the Norwegian Second Language Corpus.

The results show that such deviations were common in the lower test level, while there were fewer deviations in the higher test level. In addition, the total number of interrogative subordinate clauses was twice as high at the higher test level compared to the lower test level.

Furthermore, I discuss why 'hvis' cannot be used to initiate interrogative subordinate clauses in Norwegian. I do this by comparing two different theoretical perspectives that analyze these words differently. Finally, I discuss the results from the corpus search in the light of second language theories, including Failed Functional Feature Hypothesis (FFFH), Full Transfer / Full Access (FTFA) and L2 status factor. I find that FFFH cannot be used as a model to explain the deviations in the corpus, and that FTFA and L2 status factor provide a better explanation.