Yrkesetisk kompetanse - fra klasserommet til pasientmøter i ambulansearbeid

Abstract

Yrkesetisk kompetanse er viktig i ambulansearbeid, noe flere studier setter søkelyset på (Bremer & Holmberg, 2020, Abelsson & Lindwall, 2018). Utdanningen til ambulansearbeider utgjør to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Utdanningen involverer dermed minst to organisasjoner, skolen og ambulansetjenesten, og opplæringen bør oppleves helhetlig. Ambulansefaget har vært under stor utvikling de siste årene og skolen må henge med i utviklingen for å kunne forberede elevene best mulig til å praksisfeltets behov for yrkesetisk kompetanse. Mange elever som går Vg2 ambulansefag er unge og har derfor lite erfaring fra yrkeslivet. Yrkesfaglærerens rolle er viktig i arbeidet med å bidra til utvikling av kompetanse i skoledelen av opplæringen. En sentral del av denne kompetansen er den fremtidige ambulansearbeiderens yrkesetiske kompetanse. Min problemstilling i denne oppgaven er derfor: Hvordan treffer opplæringen på Vg2 ambulansefag praksisfeltets behov for yrkesetisk kompetanse? For å diskutere problemstillingen har jeg innhentet informasjon fra tre ulike perspektiv ved å bruke intervju som kvalitativ metode. Informasjonsdeltakerne som har bidratt er fire lærlinger, to lærlingansvarlige i bedrift og to faglærere i ambulansefag i videregående skole. Som teoretisk utgangspunkt for oppgaven er det gjort rede for yrkesfaglærerens rolle, opplæringsløpet, og ambulansefaget. Siden utdanningen berører både skolen og ambulansetjenesten diskuteres også disse to som organisasjoner. Videre omhandles teori om kompetansebegrepet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017), læring som utgangspunkt for å oppnå kompetanse (Illeris, 2012), og koherens brukt i beskrivelse av opplevelsen av sammenheng i utdanning (Heggen & Smeby, 2012). Etikk henger nært sammen med kommunikasjon (Nordby, 2014b), og begge begrepene beskrives sammen med yrkesetikk. Tidligere forskning brukes for å belyse mer om temaet. Analysen av datamaterialet viser at lærlingene møter krevende yrkesetiske situasjoner når de begynner i yrket. Videre at kommunikasjon og etikk griper inn i hverandre og at systematisk arbeid med etikk og etisk refleksjon over tid kan bidra til utvikling. Dette gjelder både for skolen og lærlingebedriften. Videre viser funnene behov for å styrke lærlingenes selvstendighet, og at veilederens bevissthet om veiledning er viktig. Faglærerens kompetanse pedagogisk, ambulansefaglig og evne til å relatere fagstoffet er viktig for læring, likedan evne til å skape gode relasjoner. For at lærlingene skal oppleve koherens i utdanningen må det være et samarbeid mellom skolen og lærebedriften, noe som virker å være mer tilfeldig i dag. Empirien er drøftet i lys av valgt teori, tidligere forskning og egne betraktninger. I masteroppgavens avslutning blir det foreslått noen momenter funnene kan bety for praksis. Det må skapes arena for samarbeid mellom organisasjonene. Skolen må anerkjenne elevenes allerede ervervede kompetanse innen etisk forståelse og bygge videre på det. Kommunikasjon, etikk og yrkesetikk må jobbes med jevnt i løpet av skoleåret, og relateres til autentiske situasjoner. Yrkesfaglærerens rammer må være slik at han har muligheter til å oppdatere seg i yrket han underviser i. Elevene lærer av å bli utfordret i faglige situasjoner på skolen. De unge elevenes kompetanse må anerkjennes og brukes som utgangspunkt i utviklingen av yrkesetisk kompetanse.

Professional ethical competence is important in ambulance work. Several studies highlight this (Bremer & Holmberg, 2020, Abelsson & Lindwall, 2018). The education of an ambulance worker is two years in upper secondary school and two years as an apprentice in the ambulance service. The education involves at least two organizations, the school and the ambulance service, and the training should be coherent, for the education to be experienced holistically. The ambulance profession has developed a lot in recent years and the school must keep up with this development for best to prepare the pupils for the ambulance service's need for professional ethics competence. Many pupils who attend Vg2 ambulance courses are young and therefore have little experience of professional life. The role of the vocational teacher is important to contribute to the future competence in professional ethics. My research question in this thesis is: How does the training at Vg2 ambulance courses meet the practice field's need for professional ethics competence? To discuss the issue, I have obtained information from three different perspectives using interview as a qualitative method. The informants are four apprentices, two apprentice managers and two teachers in upper secondary school. As a theoretical starting point for the thesis, a description has been made of the role of the vocational teacher and the ambulance courses. Since the education affects both the school and the ambulance service, these two are also discussed as organizations. Ethics are closely related to communication (Nordby, 2014b), and both terms are described together with professional ethics. Previous research is used to shed more light on the topic. The analysis of the data shows that apprentices face demanding ethical situations when they start the profession. Furthermore, communication and ethics intervene and systematic work on ethics and ethical reflection over time can contribute to development. This applies to both the school and the ambulance service. Furthermore, the findings show a need to strengthen the independence of apprentices, and that the supervisor's awareness of his guidance is important. The teacher's competence and ability to relate to practice is important for learning, as is the ability to create good relationships. For the apprentices to experience coherence in education, there must be a cooperation between the school and the ambulance service. This seems to be arbitrary today. The empirical data are related to the chosen theory, existing research, and my own considerations. At the conclusion of the master's thesis, some factors are proposed that may have an impact in practice. An arena must be created for cooperation between the organizations. The school must recognize the pupil’s competence in ethical understanding and build on it. Communication and professional ethics must be given continuous attention during the school year and relate to authentic situations. The vocational teacher must be given opportunities to update himself in the profession he teaches. Students learn from being challenged in academic situations at school. The competence of the young pupils must be acknowledged and used as a starting point in the development of professional ethical competence.