Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBoks-Vlemmix, Juliette
dc.contributor.authorStrand, Anne Larsen
dc.date.accessioned2022-07-15T17:22:21Z
dc.date.available2022-07-15T17:22:21Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:112400045:14129132
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005999
dc.description.abstractTemaet for denne studien er sorg og hvordan elever som har mistet en forelder opplever å komme tilbake til skolen. Basert på de erfaringer og opplevelser som er hentet inn, vektlegger studien hvordan en lærer best mulig kan møte elever i sorg. Hensikten har vært å bidra til økt forståelse for sorg og sorgreaksjoner, slik at alle lærere som er interessert i profesjonsetikk, kan dra nytte av denne oppgaven. Ønsket med studien er få en forståelse av at sorgopplevelser er individuelle, slik at barn og ungdom får den beste støtten de trenger for å mestre livet. Den har fokus på hvordan man kan støtte barn og ungdom som sørger. Studiens problemstilling er: «Hvordan kan en elev som har mistet forelder i grunnskolen, bli møtt av læreren på best mulig måte?» Denne problemstillingen baserer seg på erfaringer og opplevelser fra tidligere grunnskoleelever som mistet en eller begge sine foreldre i grunnskolen. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningsmetode hvor det er utført dybdeintervju på fire personer. Resultater og funn presenteres gjennom tre hovedkategorier, med tilhørende underkategorier. Den første kategorien er «Tilbake til skolen» der deltakerne deler sine opplevelser fra møtet med skolen etter ha mistet forelderen sin. Denne kategorien bygger på deltakernes behov for å komme tilbake til skolen, og ønsket om at skolen skulle være et fristed. Den andre kategorien er «Lærerens håndtering» og tar for seg ulike tiltak deltakerne meddeler at læreren har gjort. Tredje og siste kategori har jeg kalt «Elevens behov» og her kom det fram hvilke behov de i dag ser at de hadde hatt da de var i sorg. I tillegg besvarer de, basert på sine opplevelser, hvordan en fremtidig lærer best mulig kan møte elever i sorg og krise. De sentrale funnene viser at deltakerne ønsket å komme tilbake til skolen og oppleve skolen som et fristed, men samtidig bli sett og få anerkjennelse for sitt tap. Videre fremkommer det i studien at deltakerne ønsket og hadde behov for mer samtale enn de fikk. Dette kan tyde på at lærere er usikre i møte med barn i sorg, og dette skyldes blant annet manglende kunnskap og manglende fokus på krisepedagogikk. Sist, men ikke minst fremkommer det at eleven ønsker å bli inkludert i valg og avgjørelser som angår dem, og at en lærer bør se på eleven som ekspert på egen sorg.
dc.description.abstractThe theme of this study is grief and how students who have lost a parent experience returning to school. Based on these experiences, the study emphasizes how a teacher best can respond to students in grief. The aim has been to contribute a better understanding of grief and the following reactions, so that all teachers that are interested in professional ethics, can benefit from this task as they can read how different students have reacted. The aim of the study is to understand that grief experiences are individual, so that children and young people receive the best possible support they need to master life. It focuses on how to support children and young people who are grieving. The issues highlighted in this study are the following: «How can a pupil who has lost a parent in primary school be met by the teacher in the best possible way?» This problem is based on experiences from previous primary school students who lost one or both of their parents in primary school. The study is based on a qualitative research method, in which an in-depth interview with four people was conducted. The results are presented through three main categories, with associated subcategories. The first main category is called «Back to School», in which participants share their experiences of meeting the school after losing their parent. This category is based on the participants’ need to return school, and the desire for school to be a «freezone», a place where they could come and focus on positive things. The second main category is «Teacher Handling» and addresses various actions participants report that the teacher has taken. The last and the third main category I have called «Student’s Needs» and in this part the participants were asked what needs they currently see that they would have needed while they were grieving. In addition, they respond how a prospective teacher best can meet students in grief and crises. What the findings show, is the children’s desire for a balance between the school being able to act as a freezone, but at the same time get recognition of the loss. In addition, the desire and need for more communication emerges. This may imply that teachers are unsure of how to deal with children in grief, partly due to a lack of knowledge and a lack of focus on crisis education. Finally, it emerges that the student wants to be included in choices and decisions that concern them, and that a teacher should look at the student as an expert on their own grief.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleElever i sorg og deres møte med skolen og læreren
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel