Når folkehøgskolen setter rammer - En kvalitativ studie av folkehøgskoleelevers opplevelse av skoleslaget

Abstract

Sammendrag

Denne studiens formål er å undersøke hva tidligere folkehøgskoleelevers oppfatning av folkehøgskolen og dens verdi er. Jeg bruker en kvalitativ metodisk tilnærming til å ta for meg følgende problemstilling ”Hvordan opplever tidligere folkehøgskoleelever folkehøgskolen som skoleslag?”. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvordan tidligere folkehøgskoleelever opplevde sitt år i skoleslaget, hva de anså som utslagsgivende for sin opplevelse og hva de opplever å sitte igjen med etter fullført år.

Folkehøgskolen kan anses som en kontrast og et supplement til norsk utdanningssystem og har jevn økende oppslutning og samt noen av Norges mest fornøyde elever. Folkehøgskolens intensjon og formål er å fremme allmenndanning blant sine elever. Det teoretiske utgangspunktet for studien er i hovedsak teorier som baserer seg på motivasjon og sosiokulturell læring, samt et teoretisk bakteppe for folkehøgskolens rammeverk og danning.

Jeg har intervjuet fem ulike informanter som alle er tidligere folkehøgskoleelever og utvalget er innhentet basert på kriteriet om at informantene har fullført folkehøgskolen samt har en spredning i alder, kjønn og kommer fra skoler med geografisk spenn mellom hverandre. To av informantene har også vært stipendiater. Sentrale funn viser at de tidligere folkehøgskoleelevene opplevde året som betydningsfullt og viktig for dem. Samt at de gjennom året opplevde mye mestring og sosial læring, og at dette har hatt en innvirkning på deres personlige utvikling og videre liv. Funnene i denne studien viser likhetstrekk med tidligere studier gjort av andre, og elevenes opplevelser samsvarer med hverandre. Folkehøgskolen er relativt lite forsket på fra før, og dermed kan man argumentere for at funnene kan peke på elementer som videre burde undersøkes nærmere.

Abstract The purpose of this study is to investigate what former folk high school students' perception of the folk high school and its value is. I use a qualitative methodological approach to address the following issue "How do former folk high school students experience the folk high school?”. The purpose of the project was to investigate how former folk high school students experienced their year in the folk high school, what they considered to be significant for their experience and what they felt meant something to them after completing their year.

The folk high school can be regarded as a contrast and a supplement to the Norwegian education system, and has steadily increased its support and has some of Norway's most satisfied students. The folk high school's intention and purpose is to promote education among its students in form of the concept ”Bildung”. The theoretical starting point for the study is mainly theories based on motivation and sociocultural learning, as well as a theoretical background for the folk high school's framework and formation.

I have interviewed five different informants who are all former folk high school students and the sample was obtained based on the criteria that the informants have completed their year at the folk high school and have a spread in age, gender and as well as attended schools with a geographical spread between each other. Two of the informants have also been attending a second years as an employee of sorts trough being a “stipendiat”. Key findings show that the former folk high school students experienced the year as significant and important to them. And that throughout the year they experienced a lot of social learning, and that this has had an impact on their personal development and further life. The findings in this study show similarities with previous studies done by others, and the students' experiences correspond to each other. The folk high school is relatively little researched from before, and thus it can be argued that the findings can point to elements that should be further investigated.