Avbildende Referanseuttrykk i Tegnspråk

Abstract

For å effektivisere en diskurs forutsetter det å kunne etablere og opprettholde referenter. Denne teksten skal se nærmere på hva litteraturen sier om avbildende referenter, herunder avbildende tegn og konstruert handling, og hvordan disse kombineres med andre referansestrategier for å opprettholde en diskurs. Innenfor avbildende tegn vil substitutorer, manipulatorer og deskriptorer bli trukket frem som tre hovedfunksjoner, tett knyttet til de tre overlappingsmekanismene delvis overlapping, fullstendig overlapping og virtuell overlapping. Videre vil teksten forklare konstruert handling, og hvordan synlige og usynlige surrogater blir konstruert gjennom fullstendige og virtuelle overlappingsmekanismer på tegnerens kropp og i rommet rundt. I tillegg beskrives hvordan man effektivt kan foreta rollebytter i konstruert handling, ved små endringer i blikk, hode og/eller overkropp. Til slutt forklarer teksten hvordan man kombinerer avbilding med de to andre semiotiske strategiene, herunder beskrivelse og peking, for å danne fullstendige, sammensatte ytringer, ifølge litteratur på området. Dette blir spesielt understreket med litteratur om hvordan man kan benytte ulike semiotiske strategier for å uttrykke ulike perspektiver på en referent, og hvordan kognitiv tilgjengelighet av en referent påvirker referansestrategien. Litteraturen viser til at en diskurs vil inneha alle de tre semiotiske strategiene, og avbildende referanseuttrykk som avbildende tegn og konstruert handling blir dermed kombinert med mer leksikalske og informasjonstette referanseuttrykk.

Any language requires the ability to introduce and maintain reference, if the discourse is to be effective. This theisis will explain what is said about depictive referent expressions in earlier research, with focus on depicting signs and constructed action, and how these are combined with more fully lexical expressions. Depicting signs is devided in three sub-categories; substitutors, manipulators and descriptors, which are closely related to the three blending mechanisms full, partial and virtual mapping. Then the theisis will explain reasearch on constructed action, and how visible and invisible surrogates is formed through these reference expressions, and how constructed action allows for effective role-shift devices by small movements in bodyparts such as the head, eyes end upper body. The last chapter explain how depictive strategies is combined with more fully lexical strategies such as description and indicating, to create full composite utterances, according to earlier litterature. This we can see through focusing on the different perspectives one can create with combining differens referential expressions, as well as looking at how cognitive accessibility affect the choice of referential expression. Reasearch show that referential expressions will contain all three of the semiotic strategies for meaning-making, so depictive strategies will be united with descripive and indicating strategies in composite utterences.