Turtaking i tolkemedierte interaksjoner og utfordringene den byr på

Abstract

I samtaler er turtaking et sentralt tema, både i samtaler på talespråk, på tegnspråk og med tolk. Innenfor disse ulike kategoriene kan man se både likheter og ulikheter når det gjelder turtaking. Turtakingssignalene i talespråk og tegnspråk er ulike, da språkene baserer seg på to ulike modaliteter. Med en tolk tilstede vil det også skje endringer i turtakingen, og tolken koordinerer blant annet ofte turtakingen. Det kan være flere utfordringer knyttet til nettopp dette; at tolken medierer samtalen. Både meningsinnhold og turtaking skal gjennom et tredje ledd. Samtidig finnes det flere måter man kan omgå eller løse disse utfordringene.

Turn-taking is an important part of conversations, both in spoken interaction and signed interaction. It is also relevant in conversations mediated by an interpreter. Within these different categories there are both differences and similarities when it comes to turn-taking. Turn-taking-signals are different in spoken language and sign language, mainly because they are based on different modalities. When an interpreter mediates the conversation, it will also influence the turn-taking, as the interpreter often coordinates the turn-taking in the conversation. Both the message and the turn-taking-signals will go through a third party, which can cause a number of challenges. At the same time there are multiple ways these challenges can be solved or bypassed.