TEGNSPRÅK OG LITERACY

Abstract

Sammenhengen mellom tegnspråk og literacy kan sies å være et forskningsområde i vekst, særlig med tanke på hvordan tegnspråk påvirker døve barns lese- og skrivutvikling. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvilken betydning tegnspråk har for døve barns utvikling av lese- og skriveferdigheter i storsamfunnets språk, med fokus på Norsk tegnspråk og norsk. Mye tyder på at tegnspråk kan ha en positiv innflytelse, og flere studier viser til at døve barn med gode ferdigheter i tegnspråk generelt presterer bedre i lesing og skriving sammenlignet de med dårligere tegnspråkferdigheter. Tegnspråk har vist å bidra til å senke språkdeprivasjon hos døve barn, og gi de språkkunnskap og grammatisk forståelse. Samtidig er det flere utfordringer, blant annet de språklige forskjellene mellom talespråk og tegnspråk eksempelvis norsk og Norsk tegnspråk, og manglende tilgang på fonologisk avkoding.

Research on the corrolation between sign language and literacy is in many ways up and coming, escpecially when it comes to reading and writing abilities. In this thesis I have investigated the signifincace of sign language considering the developement of reading and writing abilities amongst deaf children, with a main focus on norwegian sign language and norwegian. A lot suggests that sign language have a positiv influence, and several studies show that deaf children with higher sign language abilities in general do better in reading and writing compared to children with lower abilities. Sign Language has shown to prevent language deprivation, and give deaf children language acquisition and grammatical understanding. But there are also several challenges surrounding this, for example the differences in language composition between spoken and signed language, as norwegian and norwegian sign language.