Referanse i tegnspråk - hvordan blir de introdusert, opprettholdt og reintrodusert?

Abstract

For å skape en sammenhengende fortelling er det nødvendig å si hvem som gjør hva med hvem. På den måten etablerer en referenter i språket. I talespråk brukes gjerne substantiv, pronomen og null anaforer. I tegnspråk kan en benytte seg av tegnrommet og konstruert handling, og har dermed flere muligheter til å vise hvem som gjør hva. I denne litteraturgjennomgangen forsøker jeg å finne svar på hvordan ulike typer referenter blir introdusert, opprettholdt og reintrodusert i tegnspråk. Jeg presenterer tidligere forskning innen området og forsøker å skape en oversikt over hva vi vet om sporing av referenter i tegnspråk. Ved introdusering av referenter, foretrekker tegnspråklige å benytte seg av nominal referering uavhengig av om referenten er menneske, dyr eller en gjenstand. Ved opprettholdelse og reintrodusering refereres det annerledes om referenten er levende eller ikke-levende. Det er dog flere områder som trenger videre forskning.

To create a coherent narrative, it is crucial to say who does what to whom. In this way, we establishes referents in the language. In spoken language, nouns, pronouns and zero anaphora are often used. In sign language, one can make use of the signing space and constructed action, and thus have several opportunities to show who does what. In this literature review, I try to find answers to how different types of referents are introduced, maintained and reintroduces in sign language. I present previous studies in the field and try to create an overview of what we know about reference tracking in sign language. When introducing a referent, sign language speakers prefer to use nominal reference regardless of whether the referent is human, animal or an object. When maintaining and reintroducing however, the sign language speaker differentiate its referential strategy whether the referent is animate or inanimate. However, there are several areas that needs further research.