Refererende uttrykk i tegnede språk – en kombinasjon av beskrivelse, avbildning og indikering.

Abstract

I enhver språklig samhandling blir det etablert og opprettholdt referenter i diskursen der vi refererer til ting rundt oss eller noe abstrakt. Dette gjøres på flere ulike måter avhengig av språk, kultur og kontekst, og er en avgjørende del av den språklige samhandlingen. Denne litteraturgjennomgangen tar for seg referenter i tegnspråklig diskurs. Oppgavens hovedmål er å gjennomgå litteratur som omhandler hvordan tegnspråklige introduserer og opprettholder referenter i tegnspråklig diskurs. De tre semiotiske strategiene, herunder beskrivelse, avbildning og indikering er et hovedfokus i denne oppgaven. Disse tre strategiene har ulike typer tegn og ulike måter å introdusere, etablere og opprettholde referenter i en tegnspråklig diskurs, men blir for det meste brukt i kombinasjon med hverandre. Redegjørelsen viser likevel en tendens til at introdusering av referenter skjer gjennom beskrivelse på grunn av referentens tilgjengelighet til deltakerne i diskursen.

In every language discourse referents are established and maintained where the speaker or signer will reference either something physical or something abstract in their utterances. This can be accomplished in many ways, depending on language, culture and context and is an important part of the language discourse. This literature review focuses on referencing in sign language discourse. The purpose of this literature review is to review literature that deals with how sign language users can introduce and maintain referents in a language discourse. The three semiotic strategies are a main focus of this thesis, hereby description, depiction and indication. These three strategies have different signs and different ways to introduce, establish and maintain referents in a sign language discourse, but are used in combination with each other. The review shows that the introduction of a new referent is mostly done using the strategy description because of the referent’s accessibility to the discourse participants.