| dc.description.abstract | I denne oppgaven presenteres et kvantitativt forskningsoppgave som presenterer ungdomsskoleelevers egen definisjon av historisk kompetanse. En lukket kvantitativ spørreundersøkelse ble gjort på to niendeklasser på to ulike skoler i Trøndelag fylke våren 2022. Problemstillingen til denne forskningsoppgaven er: Hvordan definerer ungdomsskoleelever historisk kompetanse? - et historiedidaktisk dypdykk i elevers historiebevissthet.
For å kunne svare på problemstillingen utarbeidet jeg meg i forkant av spørreundersøkelsen fem ulike forhåndshypoteser som er innom flere elementer med historiefaget og historiefaget som fagdisiplin. Disse forhåndshypotesene er basert på erfaringer fra praksis på MGLU og fra arbeidslivet som lærer og vikar. Disse fem hypotesene er:
1) Elevene vil tenke at god historisk kompetanse innebærer god vite-at kunnskap og ikke legge vekt på vite-hvordan kunnskap
2) Elevene vil hevde at film, tv-serier og spill er en god måte å lære historie på da det er en mer progressiv læringsmetode enn den tradisjonelle måten å lære seg faget på.
3) Elevene vil tenke at mennesker fra fortiden ikke har de samme type følelser og tanker som moderne mennesker og at de fremstår som uintelligente og ambisjonsløse. Som en underhypotese er jeg også interessert i å se på om jenter viser større grad av historisk perspektiv og empati enn gutter.
4) Elevene vil hevde at de viktigste historiske hendelsene er de de blir presentert for på skolen, og at av historiske tekster de blir presentert er det lærebøker som er mest historie».
5) Elevene vil hevde historie er et spennende fag, men ikke et viktig fag på grunn av at de ser på historisk kompetanse som irrelevant i forhold til mer samtidsrelevante fag og fagdisipliner som samfunnsfag, matematikk og engelsk.
Resultatet fra undersøkelsen viser at elevene i stor grad hevder at god historisk kompetanse hovedsakelig innebærer god vite-at kunnskap, men at vite-hvordan kunnskap ikke er fremmed. På spørsmål om læringsplattformer hevder de at det liker de mer utradisjonelle og progressive, men at de fortsatt anerkjenner viktigheten og nøyaktigheten med den tradisjonelle skoleundervisningen og med arbeidet med lærebøker. Dette kommer også fram i analysen av forhåndshypotesen der undersøkelsen viser at elevene har tillit til skolen som formidler. I spørsmålet rundt historisk perspektiv og empati, viser undersøkelsen at elevene har evnen til å ta historiske skikkelsene perspektiv, men at de stiller seg kritiske til deres evne til å ta gode og kloke beslutninger. Til slutt viser undersøkelsen at flere hevder historiefaget er spennende og samtidig et viktig fag, men at et større antall elever er enig i større grad at historiefaget første og fremst er spennende. | |
| dc.description.abstract | This thesis is a quantitative research thesis that examines how upper secondary school pupils define historical competency. In the spring of 2022, a closed quantitative survey was conducted on two ninth grade classes from two different schools in Trøndelag county in Norway. The study question for this project is: How do upper secondary pupils describe historical competence? - a deep dive into pupils' historical consciousness through a history didactic.
To be able to respond to the study question, I developed five possible pre-hypotheses in advance of the poll, each of which covers a different aspect of history and history as a field.
These preliminary assumptions are based on observations made during my time at MGLU and as a substitute instructor. These are the five hypotheses:
1) Students will believe that excellent historical competence equates to good know-that knowledge and will place a greater emphasis on know-how knowledge.
2) Students would argue that movies, TV shows, and video games are a wonderful way to learn history because they are a more progressive learning method than traditional methods.
3) Students will believe that people in the past lacked the same emotions and thoughts as modern people, and that they appeared dumb and unambitious. As a sub-hypothesis, I'd like to see if girls have more historical perspective and empathy than boys.
4) Students will declare that the most important historical events are those they learn about in school, and that textbooks are the most historical of the historical literature they encounter.
5) Students would claim that history is a fun but an unimportant topic since they consider historical knowledge to be irrelevant in comparison to more current subjects and disciplines like social studies, mathematics, and English.
According to the survey results, students believe that high historical competence is primarily defined by good know-that knowledge, but that knowing-how knowledge is not foreign. When asked about learning platforms, they say they prefer the more unconventional and progressive, but they still value the importance and correctness of traditional school instruction and textbook work. This is also evident in the pre-hypothesis analysis, which reveals that students have faith in the school as a communicator. In terms of historical perspective and empathy, the study finds that students can put themselves in the shoes of historical figures, but they doubt their ability to make good and intelligent decisions. Finally, the poll reveals that while many students believe that history is both exciting and important, a larger percentage of students say that history is first and foremost exciting. | |
