Elevers erfaringer knyttet til å bli hørt og gitt innflytelse i PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid

Abstract

Denne studien har som formål å skaffe ny innsikt om elevers egne erfaringer knyttet til den sakkyndige utredningsprosessen i støtteinstansen PPT, hvor det i hovedsak har vært fokus på hvordan de selv opplever å bli hørt og gitt innflytelse. For til tross for lovfestede rettigheter, viser forskning at barns medbestemmelsesrett ikke blir ivaretatt godt nok (Barneombudet, 2017; Forandringsfabrikken, 2021; Tveitnes, 2018). Studien tar utgangspunkt i elevens stemme, og synliggjør verdien av å forske fra barns ståsted, med et syn på barn og unge som eksperter på egne liv (Eide & Winger, 2003). I studien ble det gjennomført fem kvalitative intervjuer, på femte til niende trinn i to ulike kommuner, som belyser studiens problemstilling:

Hvordan erfarer elever prosessen fram til en sakkyndig vurdering om rett til spesialundervisning, med særlig fokus på å bli hørt og gitt innflytelse?

I lys av det elevene erfarer, blir empirien sett i sammenheng med teori om intersubjektivitet (Jordet, 2020), et helsefremmende inkluderingsbegrep (Uthus, under publisering) og et helhetlig syn på læringsutfordringer (Moen, 2018; Uthus, under publisering) - med barns grunnleggende rettigheter som bærebjelke (Barnekonvensjonen, 2003; Opplæringslova, 1998). Studien baseres på en abduktiv forskningsmetodisk tilnærming, samt en sosialkonstruktivistisk tilnærming til intervjuene, for å i størst mulig grad være nær virkeligheten slik disse barna erfarer det, samtidig som jeg refleksivt kan forholde meg til egen forforståelse og påvirkningskraft som forsker.

Studiens funn viser til at tematikken på ingen måte er entydig, men kompleks og sammensatt. I spørsmålet om elevene opplever å bli hørt og gitt innflytelse i den sakkyndige utredningsprosessen, er mange av svarene tvetydige, fordi prosessen berører elevens liv i sin helhet. Elevene erfarer at de på noen områder i prosessen opplever å bli hørt og gitt innflytelse, mens på andre områder ikke. Det som blir utslagsgivende er hvordan skolen og PPT ivaretar medbestemmelsesretten sammen, og i hvor stor grad de har kompetanse til å utøve fleksibilitet i møtet med hvert barn. Samtidig viser elevenes erfaringer at man som voksen aldri kan ta for gitt at man tror man vet, fordi enhver prosess som har til hensikt å endre barns situasjon til det bedre, må undersøkes på nytt og på nytt - gjennom å lytte til elevens stemme, med eleven selv i sentrum. På denne måten vil de voksne i skolen og PPT kunne handle på måter som ivaretar barns rettigheter, som viser seg å være sentral for barnets egen selvoppfatning og livsmestring.

This study aims to provide new insight into students’ own experiences related to the assessment process in the public service agency PPT. The focus of the study is how the students themselves experience being heard and given influence. Despite statutory rights, research shows that children’s co-determination in these processes is not guaranteed (Barneombudet, 2017; Forandringsfabrikken, 2021; Tveitnes, 2018). Therefore, the study is based on the students’ own voice and calls attention to the value of doing research from a child’s point of view, as experts of their own lives (Eide & Winger, 2003). Five qualitative interviews were carried out, with students in fifth to ninth grade in elementary school from two different Norwegian municipalities, to shed light on the study’s issue:

How do students experience the process leading up to an expert assessment of the right to special education assistance, with a particular focus on being heard and given influence?

The empirical findings are discussed in relation to the theory of intersubjectivity (Jordet, 2020), a health-promoting concept of inclusion (Uthus, manuscript in preparation), and a holistic view of learning difficulties (Moen, 2018; Uthus; manuscript in preparation) – with childrens’ fundamental rights as a guiding principle (Convention on the Rights of the Child, 2003; Opplæringslova, 1998). The study is based on an abductive methodological approach, as well as a social constructivist approach to the interviews, to be as close to the children’s experiences and understanding of their own reality as possible, while also maintaining reflexivity in the role as a researcher with prior assumptions and beliefs.

The findings indicate that this issue is complex and far-reaching because the expert assessment process affects the student’s life as a whole. The students do experience being heard and given influence in some parts of the process, but not in other parts. The decisive factor is how the school and the PPT safeguard the right of co-determination, and to what extent they exercise the competence of flexibility when meeting each child. At the same time the study shows that to better a student’s situation and learning, the adults must explore the children’s perspective, then collaborate and re-examine the process repeatedly. By listening carefully, they can make sure that the children’s authentical voices are heard. In this way the adults in the school and the PPT will be able to safeguard children’s rights and help develop and strengthen the children’s own self-perception and life skills.