| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i tre lærere og spesialpedagogers erfaringer i arbeidet med elever som har utviklet skolevegring. Studien er basert på tre kvalitative intervju hvor formålet er å belyse hvordan lærere og spesialpedagoger kan arbeide med skolevegringsproblematikken i skolen. Tidligere forskning viser at skolevegring er et økende problem i dagens skole. Lærere og spesialpedagoger må derfor øke sin kunnskap og kompetanse innenfor dette temaet for å best mulig kunne hjelpe elevene tilbake på skolen. Skolevegring er et komplekst tema, der årsakene til vegringen kan være mange og sammensatte. For å kunne sette inn tiltak og hjelpe elevene tilbake på skolen, må man først kartlegge hvor problemet ligger. Her er det viktig med gode rutiner på skolene for håndtering av skolevegring slik at elevene får en tilrettelagt og tilpasset skolehverdag etter behov, evner og forutsetninger. Likevel finnes det ingen mal på hvordan man skal arbeide med, eller håndtere, skolevegring. Lærere må derfor møte hver enkelt elev med nye øyne og anvende sine kunnskaper og tidligere erfaringer for å løse problemet i samarbeid med eleven selv og hjemmet. Funnene i studien bidrar altså med å belyse denne problemstillingen: Hvilke erfaringer har lærere og spesialpedagoger i møte med elever som har utviklet skolevegring?
Noen av funnene i studien viser at trygghet, trivsel, inkludering og tilhørighet er sentrale beskyttelsesfaktorer som kan bidra til å løse skolevegringsproblematikken for flere elever, og vil dermed være gunstig for læring og utvikling. Etablering av gode relasjoner i skolen vil være sentralt for at elever skal oppleve å bli anerkjent, sett og hørt av både medelever og lærere, noe som også kan bidra til å fremme motivasjon for skolearbeid. Videre vil opplevelsen av mestring både faglig og sosialt være viktige tiltak for å få skolevegrere tilbake på skolen, siden lave mestringsforventninger og få mestringsopplevelser kan være årsaker til skolevegring. Dette kan blant annet gjøres gjennom tilpasning av undervisning ved bruk av elevenes interesser og selvbestemmelse. Risikofaktorer for utvikling av skolevegring kan være mange, både i skolen, hjemmet og i barnet selv. I tilfeller der elever har utviklet skolevegring er det avgjørende å finne årsakene til vegringen, for å deretter sette inn de riktige og gode tiltakene. Ifølge lærerne i intervjuene vil samarbeidet med hjemmet være avgjørende for å kunne hjelpe skolevegrere tilbake i skolen, både for å finne, iverksette og gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen rundt eleven. Arbeidet med skolevegring kan være krevende og komplekst. Det er derfor nødvendig med gode rutiner på skolene både for å oppdage eventuelle problemer, men også for å finne de riktige tiltakene for den enkelte. Flere av funnene i studien samsvarer med tidligere forskning innenfor samme tematikk. Denne studien vil derfor være et bidrag til å spre kunnskap og dele erfaringer om hvordan man kan hjelpe skolevegrere tilbake på skolen. | |
| dc.description.abstract | This master thesis is a qualitative study that focuses on the experience of three teachers and special education teachers in their work with pupils who have developed school refusal. The study is based on three qualitative interviews, where the aim is to enlighten how teachers and special teachers can work with the problematic related to school refusal. Previous research has shown that school refusal is a growing problem in today’s school. Teachers and special educators must therefore increase their knowledge and competence within this area to be able to help the pupils back in school in the best way possible. School refusal is a complex subject where the causes of the refusal can be many, and compound. To be able to put measures into work to help the pupils back in school, it is essential to map out where the problem occur. It will be fundamental to hold proper procedures regarding the management of school refusal, something which will help the pupil to attain an adjusted everyday school life where needs, abilities and conditions are taken into account. However, there is no model for how one should work with school refusal, and the teachers must therefore meet each student with new eyes, and use their knowledge and experience to solve the problem with assistance from the pupil himself as well as the pupil’s parents. The finds of this study will contribute to enlighten the problem for discussion: What experiences do teachers and special education teachers have addressing pupils who have developed school refusal?
Some of the finds in the study shows that safety, prosperity, inclusion and affiliation are central factors of protecting that can contribute to better the school refusal many pupils have, something which can be favorable for learning and development. The establishment of good relations in school will therefore be central to help pupils attain the feeling of recognition – to feel seen and heard in relation with both peer pupils and teachers, which can contribute to increase motivation regarding schoolwork. Furthermore, will the perception of mastering social and academic measures, be significant initiatives to get pupils who struggle with school refusal, back in school. The reason for this is because low mastering expectations, along with few mastering experiences, can contribute to the development of school refusal. This can be done by adjusting the teaching using pupils’ interests and self-determination. There can be several elements of risk, both in school, the home and in the child itself. It is vital, in cases where pupils have developed school refusal, to discover the reasons for the refusal, to then be able to bring the right initiatives into effect. According to the teachers in the interviews, the cooperation between the school and the home is crucial to be able to help pupils struggling with school refusal, back into school. This will be helpful in the work where finding, initiate and implement measures to better the pupil’s situation. The work with school refusal can be demanding and complex. For that reason, it will be necessary to implement well-developed routines that can help the schools discover the possible problems. In addition to this, it is evident how finding the right measures for each pupil, also is an essential part of handling school refusal. Several of the findings in this study correspond to previous research done on the same topic. This study will contribute to disperse knowledge and share experiences on how one can help bring the pupils back into school. | |
