Vikingtiden i norske og danske læreplaner. En sammenlignende analyse med utgangspunkt i historisk signifikans og formuleringer i ulike deler av læreplanverkenes fortolkningshierarkier

Abstract

Skolen har som samfunnsmandat å utdanne elever til gode samfunnsborgere, men veien til «samfunnsborger» er ikke nødvendigvis lik i Norge og Danmark. Opplæringsloven i Norge er ulik den danske folkeskoleloven. Læreplanverkene har ulik struktur og innhold, samt at støttedokumentene vektlegger ulikt. Med det lagt til grunn, reiser jeg spørsmålet «Kan den norske og danske skolen legge ulik vekt på vikingtiden som er en felles historisk epoke?» Studien anvender Seixas & Mortons kriterium for historisk signifikans inn mot vurdering om fenomener og strukturer kan ses på som signifikante. Dersom vikingtiden er av signifikans, er påstanden at skal det være mulig å hente ut tekstutdrag fra historiefaget som aktualiserer vikingtiden. Det kommer frem at vikingtiden som epoke har flere aspekter med seg som kan defineres som signifikant, og derfor kan anses som relevant i norsk og dansk skolegang. Vikingtiden var ikke helt lik i Norge og Danmark, men de hadde en felles religion og innbyggerne levde relativt likt. Felles for begge land er at i vikingtiden ble nasjonene «samlet», noe Harald Hårfagre har fått æren av i Norge, og Harald Blåtann i Danmark. Ulikt for læreplanverkene er historiekanon som foreligger i det danske læreplanverket, hvor Harald Blåtanns inngraverte stein i Jelling ligger som et innholdspunkt som skal anvendes i undervisning. I Norge eksisterer det ikke en historiekanon, og ingen tekst tar direkte for seg vikingtiden. Dette er av sterk ulikhet, og det å finne utdrag fra læreplanhierarkiene som omhandler vikingtiden er såpass vanskelig at en vil måtte anvende aktiv tolkning. Funnene fra sammenligningen viser at det er flere ulikheter i hierarkiene, der hvor det allerede i lov for opplæring er fremtredende hvor ulikt fokus som ligger på nasjonal og internasjonal historie. Læreplanene i begge land har særdeles abstrakte læreplanmål. Den danske læreplanen inneholder 20 mål som aktualiserer vikingtiden som relevant i undervisningen, der hvor den norske inneholder 7 mål. Støttedokumentene har helt ulike funksjoner og fokuset på didaktikk er enormt i de danske støttedokumentene sett opp mot de norske støttedokumentene. Fokuset i de norske støttedokumenter tar heller for seg innhold som skal ses opp mot undervisningen.

The social mandate of the school is to educate students to become good citizens, but the path to "citizenship»-is not necessarily the same in for example Norway and Denmark. The Norwegian law for education differs from the Danish law for education, The curricula differ in structure and content, and support-documents emphasize different aspects. As a result, I ask, "Can Norwegian and Danish schools place different emphasis on the Viking Age, which is a common historical epoch?" The study uses Seixas and Morton's set of criteria for historical significance to determine whether phenomena and structures are significant. If the selected phenomena and structures from the Viking Age can be perceived as significant, the argument is that text extracts from the history subject that actualize the Viking Age in the curriculum hierarchies should be plausible. It appears that the Viking Age as an era has several aspects that can be defined as significant and therefore relevant to Norwegian- and Danish education. The Viking Age was not the same in Norway and Denmark, but they shared a common religion, journeyed, had relatively similar power hierarchies, and colonized other lands to name a few similarities. Both countries share the fact that during the Viking Age, the nations were "united," an accomplishment attributed to Harald Hårfagre in Norway and Harald Blåtann in Denmark. The history-canon that exists in the Danish curriculum, has a content point where Harald Blåtann's engraved stone in Jelling that must be used in teaching. There is no history canon in Norway, and no text in the curriculum hierarchy addresses the Viking Age directly. This is due to abstract wording, which means that to find text extracts from the curriculum hierarchies, active interpretation of text extracts has been used. The comparison results show that there are several differences in the hierarchies, where it is already clear in the Law of education how different the emphasis is on national and international history. Both countries' curricula have abstract curriculum goals, even though the Danish curriculum has 20 curriculum objectives that invite the Viking Age as relevant in teaching, whereas in Norway the curriculum only has 7 curriculum objectives. The support documents serve entirely different purposes. The Danish support documents place a strong emphasis on didactics, whereas the Norwegian support documents deal with content that must be considered in relation to teaching.