“Vi voksne må lære oss å ta imot. Vi ser gjennom fingrene på nesten alt”

Abstract

Tema for denne studien er informantenes erfaringer for hvordan lærere kan møte utfordrende elevatferd, i skolen. Studien vektlegger utagerende atferd, men erkjenner at elever som utfordrer, utfordrer på ulike vis og at dette også inkluderer de innagerende elevene. Hensikten har vært å bidra til økt forståelse for hvordan læreren kan møte eleven som utfordrer, og på den måten vinne ny innsikt til hvordan møte og forstå elevenes behov og tilrettelegginger, i skolen. Studiens problemstilling er som følger: «På hvilken måte kan lærere møte elever som viser utfordrende atferd, i skolen?». Denne problemstillingen har blitt undersøkt med en empirinær tilnærming, gjennom dybdeintervju med tre lærere på mellomtrinnet og én tidligere elev, som alle har relevante erfaringer for tematikken.

Jeg har tatt utgangspunkt i Tjoras (2021) Stegvis-Deduktive-Induktive (SDI) metode. Informantenes perspektiver på hvordan lærere kan møte elever som utfordrer, har blitt belyst og drøftet ved hjelp av relevant teori for empirien. Her kommer jeg inn på teori om i relasjonskompetanse, relasjonell forståelse av atferd, Brandtzægs et al. (2016) toleransevindu, følelseskompetanse, Elvéns (2017a) forklaring av affektutbruddmodellen og prinsippet om proaktiv klasseledelse.

Fra analysen fremgår det at det er en fasit på hvordan lærere kan og bør møte elever som utfordrer med sin atferd. Likevel fremkommer det noen sentrale elementer ved studiens kategorier, presentert i analysekapitlet. Informantene anser relasjon mellom lærer og elev som en forutsetning for å møte elever som utfordrer. Samtlige forstår også atferd som et symptom på noen underliggende vansker hos eleven, og ser betydningen av relasjon i møtet med å forstå elevens behov bak atferden. Informantene er også opptatt av en proaktiv klasseledelse for å forebygge atferd i møtet med elever som utfordrer. Videre viser studien at proaktiv klasseledelse er sentralt for hvordan lærerne møter og korrigerer atferden når den kommer til uttrykk.

The subject of this thesis is the informants' experiences of how teachers can meet challenging students in school. The study emphasizes externalized behavior but acknowledges that students who challenge, challenge in different ways and that this also includes students with internalized behavior. The purpose has been to contribute to an increased understanding of how teachers can meet the student who challenges, and therefore gain new insight into how to meet and understand the students' needs and adaptations, in school. The study's research question is as follows: "In what way can teachers meet students who show challenging behavior, in school?". This issue has been investigated with an empirical approach, through in-depth interviews with three teachers at the intermediate level and one former student, who all have relevant experiences with the topic.

My starting point is Tjora's (2021) Gradual-Deductive-Inductive (SDI) method. The informants' perspectives on how teachers can meet challenging students have been elucidated and discussed using relevant theory for the empirical data. Here I get into the theory and qualities in relational competence, relational understanding of behavior, Brandtzægs et al. (2016) tolerance window, emotional competence, Elvén's (2017a) explanation of the affect outbreak model, and the principle of proactive class management. The analysis shows that there is no single correct way for how teachers can and should meet challenging students in school.

The analysis chapter presents some key elements that stands out from the study's categories. The informants consider the relationship between teacher and student as a prerequisite for meeting students who are challenging. All of them also understand behavior as a symptom of some underlying difficulties in the student and see the importance of relationship in the meeting to understand the student's needs behind the behavior. The informants also emphasize that proactive classroom management is important to prevent disruptive behavior in the meeting with challenging students. Furthermore, the study shows that proactive classroom management is important for how teachers encounter and correct disruptive behavior when it is expressed.