Fingertellingsstrategier i begynneropplæringen

Abstract

Denne studien ser på bruk av fingertelling og hvilke fingertellingsstrategier et utvalg elever i første klasse benytter seg av når de løser del-del-hel oppgaver. Vi har sett på hvordan 8 barn løste oppgaver, både med og uten instruksjoner om å bruke fingrene. Vi benyttet oss av regnefortellinger og terningspill.

Temaet fingertelling i matematikk står sentralt i en diskusjon angående nødvendighet og relevans, mellom det nevrokognitive og matematikkdidaktiske fagfeltet (Moeller et al., 2011). Dessverre er det gjort lite forskning i norsk skole. Noe forskning er gjort i svensk skole, men grunnet ulikheter i svensk og norsk skole er ikke alt overførbart til norsk skolehverdag. Studien vår ser på hvilke fingertellingsstrategier elever benyttet seg av når de løste matematikkoppgaver som la til rette for å oppdage for del-del-hel prinsippet, samt andre aspekter ved fingertelling som kunne være interessant å forske videre på.

Bjørklund et al. (2018), Bjørklund & Reis (2020) og Kullberg et al. (2020) sin forskning var sentral i design- og analyseprosessen. Vi benyttet oss av, og ble inspirert av deres analyser og analysekategorier. Kategoriene vi benyttet i analysen var: fingre som automatisert tallbilde, fingre former tall med enkle enheter, fingre for å visualisere strukturen i tall, fingre som støtte og informasjonsholder, oppfordring til variert bruk av fingrene og hoderegning uten fingre. I analysen ble det sett på hvilke fingertellingsstrategier de 8 deltakerne benyttet seg av, og disse strategiene ble videre sett på opp mot relevant matematisk teori, som blant annet del-del-hel relasjonen i tall og kardinalitet.

Funnene våre viser at elevene i studien benyttet seg av fingrene på ulike måter. Noen elever benyttet seg av hoderegning for å løse oppgaven og viste fingrene i etterkant for å oppfylle våre forventninger. Andre brukte tydelig fingrene til å holde orden på informasjonen i oppgaven, eller som hjelp til å løse oppgaven. Det ble observert og kategorisert flere fingertellingsstrategier. Resultatene av studien viser at elevene innehar kompetanse om fingrene, og benyttet seg av et utvalg fingertellingsstrategier når de ble bedt om det.

Our study focuses on the use of finger counting and which finger counting strategies a selection of students in first grade use when solving part-part-whole tasks. We have studied how 8 children solve problems, both with and without being introduced to finger strategies. We used arithmetic stories and dice games.

The topic of finger counting in mathematics is central in a discussion regarding necessity and relevance, between the neurocognitive and the mathematics education field (Moeller et al., 2011). Unfortunately, only a small amount of research has been done in Norwegian schools. Some research has been done in Swedish schools, but most findings do not transfer directly to Norwegian schools. In our study, we have reviewed which finger counting strategies students use when solving mathematical problems that facilitate the part-part-whole principle, as well as discovered other aspects of finger counting that may merit further research.

The research of Bjørklund et al. (2018), Bjørklund & Reis (2020) and Kullberg et al. (2020) was central to the analytic process. We were inspired by their analysis and have utilized the categories they designed. The categories we used in our analysis were: fingers as an image of numbers, fingers to create numbers of single units, fingers to visualize the structure of numbers, fingers as support and an holder of information, encouraged use of different finger patterns and mental calculation without fingers. In the analysis, we observed which finger counting strategies the 8 participants used, and these strategies were further set up against relevant mathematical theory, such as the part-part-whole relationship in numbers and cardinality.

Our findings show that the students in the study use their fingers in different ways. Some students used them to solve the problem and showed their fingers afterwards to satisfy our expectations. Others clearly used their fingers to keep track of the information in the task, or as an aid to solving the task. Several finger counting strategies were observed and categorized. The results of the study show that none of the students use the fingers as their preferred strategy, but they have knowledge about fingers and used a selection of finger counting strategies when asked.