How do EFL teachers at the upper secondary level perceive and assess student interaction? A qualitative case-study that investigates teachers’ practises, and their assessment rubrics.

Abstract

Sammendrag

Denne studien undersøker hvordan lærere som underviser i engelsk som fremmedspråk på videregående skole i Norge oppfatter og vurderer de sammensatte ferdighetene elever må ta i bruk i muntlige samtaler. Denne undersøkelsen prøver derfor å gi lærere perspektiver og råd om hvordan de kan kjenne igjen og vurdere funksjonelle uttrykk av interaksjon elever imellom i muntlige samtaler. Behovet for å utvikle mer omfattende retningslinjer om hvordan en kan vurdere interaksjonskompetanse i engelsk som fremmedspråk, både når det gjelder forslag til gjenkjennelige kriterier og beskrivelser, og det å gi støtte til hvordan en kan vurdere elevers ferdigheter, er et uttrykt behov i nyere forskning på dette feltet.

For å finne svar har forskeren vervet 3 lærere og grupper av deres elever fra en videregående skole i en middels stor by i Norge. Metodologien som ble tatt i bruk var en kvalitativ case-study som tok i bruk semistrukturerte “recall” intervju, hvor observasjoner av elevers muntlige gruppesamtaler ble brukt i intervjuene for å innhente detaljert data om dette fenomenet. Vurderingsrubrikkene som ble brukt av lærerne ble også brukt som data i studien, da disse var laget av andre.

Funn fra studien antyder at lærerne og rubrikkene i stor grad er i tråd med gjeldende retningslinjer for engelsk som fremmedspråk og muntlig kompetanse i den norske læreplanen. Det sagt, funn viste også at det ligger et forbedringspotensiale i avslutningene av de muntlige gruppesamtalene, hvor det kan legges mer vekt på denne delen av samtalene i form av at elevene konkluderer, kommer med løsninger, og/eller svar som samsvarer med oppgavene de skal løse. Lærerne og rubrikkene viste også usikkerhet, eller var utydelige på kjennetegn av bestanddeler i elevenes muntlige interaksjon. Når det gjelder selve vurderingen av interaksjonskompetanse, var det funn som viste at lærere som vurderte de samme kompetansene kunne samarbeidet mer. Dette gjelder især det å bli kjent med vurderingsrubrikkene, det vil si drøfting av kriterier og beskrivelser, og i å forsikre seg om at disse samsvarer med det som blir vurdert.

En av følgene for studien er at lærere og deres vurderingsrubrikker må kunne kjenne igjen annen muntlig funksjonell bruk av språk enn det som bare angår utvikling av temaet elevene diskuterer i muntlige gruppesamtaler i engelsk som fremmedspråk. I tillegg er det viktig at disse andre funksjonene synliggjøres for elevene, både i læringssituasjoner i klasserommene, og i vurderingsrubrikkene. En siste følge av studien er at lærere ideelt bør sette av mer tid til samtaler om vurdering og vurderingsrubrikker i sine tolkningsfellesskap.

Abstract

This thesis investigates how EFL teachers at the upper secondary school level in Norway perceive and assess the complex construct of student oral interaction. This investigation thus seeks to provide teachers with perspectives and advice toward how to recognise and assess functional displays of student interaction in student oral conversations. The need to develop more elaborate guidelines in how to assess interactional competence in EFL, both in proposing recognisable criteria and descriptors, and to provide support on how to score students’ performances, is also one of the conclusions of recent research in this field.

To provide answers, the researcher enlisted 3 teachers and their groups of students from an upper secondary school in a medium sized town in Norway. The methodology used was a qualitative case-study which employed semi-structured recall interviews which used observations of student oral conversations to elicit in-depth data. The rubrics used by the teachers to assess these conversations were considered a second dataset, seeing that these were made by other teachers.

The findings suggest that the teachers and rubrics in most part are in accordance with the policy-documents for EFL and oral competency in the Norwegian curriculum. However, the findings indicate that there is room for improvement in the closing aspect of student oral conversations, i.e., that the conversations should be finalised through making conclusions, providing solutions, and/or answers in accordance with the task students are given. The teachers and rubrics also showed uncertainty or lack of precision in the recognition of various functional displays of student oral interaction. Towards the assessment of interactional competence, findings showed that there ideally could be more cooperation between teachers that test the same competencies, in particular in getting to know the assessment rubrics, i.e., criteria and descriptors, and to ensure their quality towards what is tested.

Thus, one implication of the study is that teachers’ assessment practises, and rubrics, should represent functions of student oral interaction outside of the pure topic development-aspect, and recognise other functional displays of this construct. In addition, the importance of such displays should be made available to the students, both in classroom learning activities, and through student friendly criteria and descriptors in their assessment rubrics. Another implication is that teachers ideally should prioritise to discuss assessments and their rubrics in communities of interpretation.