Jeg tror jeg kunne gravd et ganske stort mørkt hull om jeg ikke hadde hatt de betydningsfulle sosiale relasjonene jeg har

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen har vært å undersøke i hvilke kontekster, og på hvilke måter, fem norske studenter erfarer betydningsfullhet. Under intervjuene, ble det tydelig at studentene i studien oppfatter erfaringen av betydningsfullhet i en relasjonell kontekst. Dermed var det ikke nødvendigvis utdanningsinstitusjonen som fremmet opplevelsen av betydningsfullhet til studentene, det var heller deres nære vennskaps- og familierelasjoner i både hjemby og studieby.

Avhandlingen er bygget på problemstillingen: «På hvilken måte kan betydningsfullhet erfares og kontekstualiseres av studenter?».

Studien hadde altså som mål å undersøke på hvilken måte betydningsfullhet kan erfares og kontekstualiseres av studenter. Med en kvalitativ tilnærming, ble semistrukturerte intervju utført for å oppnå inngående kunnskap om forskningstematikken. Funnene ble analysert ved bruk av en deskriptiv fenomenologisk metode, som førte til de to hovedkategoriene «gjensidighet» og «ensidighet». Kort summert presenterer de to hovedkategoriene relasjonelle kvaliteter som virker essensiell for promoteringen av følelser tilknyttet både betydningsfullhet og betydningsløshet.

«Gjensidighet» inneholder underkategoriene «dype relasjoner» og «en inngående kjennskap til hverandre». Disse fremstår som to essensielle attributter i gjensidige relasjoner, som må ligge til grunn for at betydningsfullhet kan erfares. «Ensidighet» inneholder underkategorien «varsomhet». Den inneholder studentenes internaliseringer av negative sosiale tilbakemeldinger, som har skapt en slags beskyttelsesmekanisme og integrert varsomhet. Kategoriene viser at forutsetningen for å erfare betydningsfullhet eller følelsen av å ikke være betydningsfull, er avhengig av kvaliteten på deltakerne sine relasjoner. Det illustrerer at gjensidige, dype relasjoner med andre som ser bak fasaden, formidler til mennesker at de er betydningsfulle. Derimot kan ensidige, negative relasjoner med andre skape en følelse av å ikke være av betydning, eller verste fall, følelsen av å være betydningsløs.

Avhandlingens funn illustrerer hvordan positive og negative sosiale tilbakemeldinger kan integreres, og hvordan det videre påvirker studenters selvoppfattelse. Studien demonstrerer at graden av opplevd betydningsfullhet, påvirker studentenes psykiske velvære. Dermed kan studien være et meningsfullt bidrag til å forstå hvorfor helsefremmende tiltak i universitetskontekst burde iverksettes. Slike tiltak burde iverksettes med mål om å forbedre studentenes psykiske velvære.

The purpose of this thesis is to explore in which contexts, and in what ways, five Norwegian students experience mattering. During the interviews, it became clear that the students in this study perceive the experience of mattering in a relational context. Therefore, the educational institution is not necessarily what promotes mattering for the students. Rather, it is the close relationships with friends and family located in both hometowns, and the city they are studying in.

This thesis is built on the research question: “In which way can mattering be experienced and contextualized by students?”.

The study sought to investigate in which way mattering can be experienced and contextualized by students. Through a qualitative study, semi-structured interviews were conducted, to achieve in-depth knowledge about the research topic. The findings were analyzed using descriptive phenomenological method, leading to the two main categories “mutual” and “unilateral”. In short, the two main categories contain essential relational qualities which in turn promotes feelings of both mattering and anti-mattering.

“Mutual” contains the subcategories “deep relations” and “a thorough knowledge of each other”. These can be perceived as essential attributes that mutual relations must build on to experience mattering. “Unilateral” contains the subcategory “cautiousness”. Internalized negative social feedback has led to increased cautiousness, consequently creating protective mechanisms. These categories show that the prerequisite to experience mattering or feelings of not mattering, depends on the quality of the participants relations. This illustrates that mutual, deep, relations with others who can see behind one’s façade, convey to people that they matter. However, unilateral, negative relations with others might create feelings of not mattering, or in worst case, experience anti-mattering.

The findings illustrate how positive and negative social feedback can be internalized, and how it may affect students’ self-perceptions. The study demonstrates that the degree of perceived mattering, affects student’s psychological wellbeing. Hence, this study can be a meaningful contribution to understand why health-promoting measures should be implemented in educational institutions. Such measures should be implemented with the aim of improving students’ psychological well-being.