Sykepleiers opplevelser av kommunikasjon med etniske minoritetspasienter

Abstract

Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleier opplever kommunikasjon med etniske minoritetspasienter.

Metode: En systematisk litteraturstudie hvor vi benyttet åtte forskningsartikler for å belyse temaet. Disse var basert på kvalitativ og kvantitativ metode for å belyse temaet gjennom ulike fremgangsmåter.

Resultat: Funnene beskriver manglende ressurser innen tid, og sykepleiernes begrensede kulturkunnskap. Videre opplevde de at etniske minoritetspasienter fikk dårligere omsorg og informasjon av sykepleier. Til slutt kom det fram at tolketjenesten er et godt verktøy for sykepleier, men tolk var ofte utilgjengelig og unøyaktig i tolkningen.

Konklusjon: Sykepleierne opplevde flere hindringer i kommunikasjon med etniske minoritetspasienter. Det viktigste hjelpemiddelet for sykepleier var bruk av tolk. Dette bidro til å trygge pasienten, selv om det også hadde mange begrensninger i form av tilgjengelighet og nøyaktighet. Nonverbal kommunikasjon ble sett på som et godt verktøy for sykepleierne når tolk ikke var tilstede. Sykepleiernes kulturelle kompetanse opplevdes som mangelfull, noe som førte til en følelse av utilstrekkelighet i arbeidet. Sykepleierne følte også at de ga overfladisk informasjon til etniske minoritetspasienter, samt at de ikke kunne yte god sykepleie ettersom de ikke visste hva pasienten ønsket.

Aim: To find out how nurses experience communication with ethnic minority patients.

Method: A systematic literature study where we used eight research articles to clarify the topic. These were based on qualitative and quatitative methode to reveal the topic from different approaches.

Results: The findings describe a lack of resources within time, and the nurses’ limited cultural knowledge. They experienced that ethnic minority patients received poorer care and information from nurses. Finally, it was discovered that the interpreting service is a good tool for nurses, but interpreters were often unavailable and inaccurate in the interpretation.

Conclusion: Nurses experienced several obstacles in communication with ethnic minority patients. The most important aid in the study was the use of an interpreter. This helped to comfort the patient, although the interpreter had limitations in terms of availability and accuracy. Nonverbal communication was seen as a good tool for nurses when interpreters were not present. Nurses’ cultural competence was perceived as deficient, which led to a feeling of inadequacy at work. Nurses also felt that they provided superficial information to ethnic minority patients, and they could not provide good nursing care as they did not know the patient’s needs.