Håpets betydning for uhelbredelige kreftpasienter

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap rundt håpets betydning hos uhelbredelige kreftpasienter, og hvordan sykepleier kan bidra til å styrke håpet.

Metode: Dette er et systematisk litteraturstudie basert på åtte utvalgte forskningsartikler.

Viktige resultater: I vår analyse av forskningsarbeidet kom vi fram til fire sentrale tema: 1) Å leve et mest mulig normalt liv den siste tiden, 2) Håp- en personlig kamp, 3) Håpet på helbredelse og 4) Forberedelse på døden.

Konklusjon: Håpets betydning er individuelt og påvirkes av flere faktorer. Håp gir pasientene styrke, og vil i større eller mindre grad være til stede gjennom hele kreftforløpet. Betydningen håp har for den uhelbredelige kreftpasienten vil være i stadig endring. Når alt håp om vellykket behandling er forsvunnet, kan en som pasient oppleve en sterk følelse av fortvilelse og håpløshet, mens andre fokuserer sitt gjenværende håp på å forberede seg på livets slutt. Det er viktig at sykepleier har mot til å møte pasienten, og gjøre seg tilgjengelig for samtale og støtte.

Purpose: The purpose of this study is to increase our knowledge about the importance of hope for people with incurable cancer, and how nurses can help strengthen their hope.

Method: This is a systematic literature study based on eight selected research articles.

Important results: In our analysis of this study, we ended up with four main topics: 1) Being able to live normally as life comes to an end 2) Working on maintaining hope 3) Hope for a cure 4) Preparing for death.

Conclusion: The importance of hope is individual and is affected by several elements. Hope gives patients strength and will, to some extent, be present during the course of the cancer. When there is no longer hope of successful treatment, some patients may experience a strong sense of despair, hopelessness or lack of hope, while others are focusing their remaining hope on preparing for death. As a nurse it is important to have the courage to meet the patient, and make oneself available for conversations and support.