Barn som pårørende: fra et sykepleieperspektiv

Abstract

Bakgrunn: Barn som pårørende er en gruppe med økt sårbarhet. Hverdagen til barna kan bli preget av uforutsigbarhet og engstelse når de er pårørende til en forelder som er akutt eller kritisk syk.

Hensikt: Få innsikt i hvordan sykepleiere opplever å ivareta barn som pårørende til en kreftsyk forelder.

Metode: En systematisk litteraturstudie som benytter seg av åtte forskningsartikler. Artiklene som er valgt ut er kvalitative studier.

Resultat: Analysering av artiklene resulterte i tre sentrale tema, som beskriver hvordan sykepleiere opplever å ivareta barn som pårørende. Tydelige funn som kom fram var involvering, utfordrende møter og kommunikasjon med barn. Sykepleierne opplevde det som krevende og problematisk å ivareta og involvere barn som pårørende. Lite kunnskap og mangel på organisatorisk tilrettelegging gjorde det vanskeligere for sykepleierne å møte barna.

Konklusjon: Det var flere faktorer som påvirket hvordan sykepleierne opplevde å ivareta barn som pårørende. Faktorer som mangel på tid, kunnskap og tilrettelegging gjorde at sykepleierne opplevde arbeidet som stressende, krevende og emosjonelt tungt. Sykepleierne ønsket flere tydelige tiltak og hjelpemidler for å gjøre arbeidet med barn som pårørende lettere.

Background: Children as relatives, are a group with increased vulnerability. The children can be characterized by unpredictability and anxiety when they are relatives of a parent who is acutely or critically ill.

Aim: Gain insight into how nurses experience caring for children as relatives of a cancer-sick parent.

Method: A systematic literature study that uses eight research articles. The selected articles are qualitative studies.

Result: Analysis of the articles resulted in three key themes, which describes how nurses experience caring for children as relatives. Involvement of children, nurses in challenging encounters with children and communication with children were clearly stated in the articles. The nurses experienced it as demanding and problematic to take care of and involve children as relatives. Little of knowledge and lack of organizational facilitation made it more difficult for the nurses to meet the children.

Conclusion: There were several factors that influenced how the nurses experienced caring for children as relatives. Factors such as lack of time, knowledge and facilitation made the nurses experience the work as stressful, demanding and emotionally heavy. The nurses wanted more clear measures and aids to make the work with children as relatives easier.