Barn som pårørende til psykisk syke foreldre

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å få mer kunnskap om hvordan barn og ungdom erfarer eller har erfart å være pårørende til foreldre med psykisk lidelse.

Metode: Et systematisk litteratursøk i ulike databaser ble gjennomført, og åtte forskningsartikler av relevans til det aktuelle temaet ble plukket ut. Disse forskningsartiklene, samt relevant litteratur, har belyst problemstillingen min.

Resultat: Barn som pårørende til foreldre med psykisk lidelse hadde et stort behov for forståelse og informasjon om foreldrenes psykiske lidelse, både i hjemmet og når foreldrene var innlagt på sykehus eller psykiatrisk avdeling. Barna rapporterte negative emosjoner som frykt, uforutsigbarhet, ustabilitet, angst og ensomhet. Flere av barna tok over foreldrerollen i hverdagen ved å gi både emosjonell og praktisk hjelp til foreldrene. For å kunne håndtere den stressende og utmattende hverdagen tok de i bruk ulike mestringsstrategier for å få en pustepause og skape distanse mellom seg selv og foreldrenes psykiske lidelse.

Konklusjon: Barn har stort behov for å bli mer inkludert i deres situasjon og foreldrenes psykiske lidelse. De trenger informasjon, veiledning, oppfølging og støtte fra helsepersonell for å forstå hva som skjer og for å kunne mestre situasjonen de er i. Sykepleier har en unik mulighet til å identifisere barna i en tidlig fase, som kan være med på å redusere forekomsten av psykiske problemer hos barna.

Objective: The aim of this study is to gain more knowledge about how children and youth experience or have experienced being relatives of parents with mental illness.

Method: A systematic literature search in various databases was carried out, and eight research articles relevant to my topic were selected. These research articles, as well as relevant literature, have shed light on my topic in question.

Result: Children as relatives of parents with mental illness have a great need for understandig and information about their parents mental illness. Research showed that this was lacking both at home and when parents were hospitalized. Children expressed negative emotions such as fear, unpredictability, instability, anxiety and loneliness. The majority of the children took an adult role in everyday life by providing both emotional and practical help to their parents. In order to cope with the stressful and exhausting daily life, they used various coping strategies to take a timeout and to distance themselves from their parents mental illness.

Conclusion: Children need to be more included in their parents mental illness. They need information, guidance, follow-ups and support from health professionals to be able to cope with the situation they are in. Nurses have an unique opportunity to identify children at an early stage, which can help reduce the occurrence of mental disorders in children.