Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAasen Elin Margrethe
dc.contributor.authorKolstrøm Adriana
dc.date.accessioned2022-07-12T17:21:18Z
dc.date.available2022-07-12T17:21:18Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:109109531:64347192
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3004880
dc.description.abstractBakgrunn: Forhåndssamtaler er et viktig verktøy for å kartlegge den enkeltes behov og ønsker i livets sluttfase, og bidra til økt grad av medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. Både Regjeringen og helse myndighetene ønsker å styrke arbeidet med å utarbeide og implementere forhåndssamtaler i helse- og omsorgstjenesten. Informasjon som fremkommer i forhåndssamtaler kan, sammen med andre informasjonskilder legges til grunn for vurderinger og beslutninger. Palliativ plan er et dokument som skal sikre planlegging og tilrettelegging av tiltak for å gi pasientene og deres familier trygghet og best mulig livskvalitet. Palliativ plan basert på en forhåndssamtale ble implementert i flere kommuner på Nord-Vestlandet i den første halvdelen av 2018. Planen følger pasienten på all tjeneste nivå. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer de palliative kreftpasientene har med det å gjennomføre en forhåndssamtale og det å få en palliativ plan. Metode og design: En kvalitativ studie med fenomenologisk hermeneutisk design. Utvalget besto av 5 kreftpasienter fra 4 kommuner i palliativ setting som hadde gjennomgått en forhåndssamtale og hadde en palliativ plan. Data ble samlet inn ved bruk av semistrukturerte intervjuer og ble analysert ved hjelp av Masteruds tekstkondensering metode. Resultat: Kreftpasientene erfarte det å ha en palliativ plan som positiv, men også tøft. Forhåndssamtalene har vært krevende og vanskelige. Samtidig fortalte de at det var godt å få snakke om for eksempel døden som ifølge dem var et belagt tabu tema. De følte seg hørt og verdsatt av å få frem sine ønsker og preferanser for fremtidig omsorg. Det å ha et oppsummerende dokument gjorde at både pasientene og pårørende følte seg trygg, og hjalp dem til å redusere stress nivået og mestre bedre dagene. Det vises at det er et godt samarbeid mellom pasientene og helsepersonalet som ble involvert i prosessen rundt palliativ plan, men pasientene ønsker mer involvering av fastlegene. Konklusjon: Forhåndssamtale og en konkluderende plan viser seg å være til nytte for pasienter i palliativ setting. Palliativ plan fremmer pasientens omsorg ved å fokusere på pasientenes personlige preferanser. Selv om deltakelse i forhåndsplanlegging av omsorg kan vekke ubehagelige følelser, rapporterte mange pasienter fordeler med det. Det å få påvirke prosessen rundt fremtidig omsorg og pleie, å få sine ønsker kjent for både familie og helsepersonell samt det at informasjon om seg selv er samlet i et dokument gir pasientene indre ro og øker livskvaliteten.
dc.description.abstractBackground: Advance discussions are an important tool for mapping the individual's needs and wishes at the end of life and contributing to an increased degree of participation in the design of the service offering. Both the government and the health authorities want to strengthen efforts to prepare and implement advance discussions in the health and care services. Information contained in these discussions, along with other sources of information, can be used as a basis for assessments and decisions. Palliative care plan is a document intended to ensure the planning and facilitation of measures to give patients and their families safety and the best possible quality of life. The palliative care plan based on an advanced discussion was implemented in several municipalities in North-western of Norway in the first half of 2018. The plan follows the patient at all service levels. Aim: The purpose of this study was to gain knowledge about the experiences of palliative cancer patients in conducting an advance discussion and a palliative care plan. Method and design: A quantitative study with phenomenological hermeneutic design. The sample consisted of 5 cancer patients from 4 municipalities, in palliative setting who had undergone an advance discussion and had a palliative care plan. Data was collected using semi-structured interviews and were analysed using Masterud's text condensation method. Results: Cancer patients experienced having a palliative care plan as positive. They said the advance discussions had been demanding and tough. At the same time, they told us that it was good to talk about, for example, death that is, according to them, a taboo topic. They felt heard and valued by bringing out their wishes and preferences for future care. Having a summary document made both patients and relatives feel safe and helped them to reduce stress levels and better master the days. It is shown that there is good cooperation between patients and the health personnel who became involved in the process round palliative care plan, but patients want more involvement of GPs. Conclusion: Advance discussion and a conclusive plan are shown to benefit patients in a palliative care setting. Palliative care plan promotes patient care by focusing on patients' personal preferences. Although participation in advance care planning can arouse unpleasant feelings, many patients reported benefits from it. Influencing the process of future care, getting their wishes known to both family and health personnel and the narrowness of information about themselves in a document gives patients inner peace of mind and increases quality of life.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKreftpasienters erfaringer med forhåndssamtale og å få utarbeidet en palliativ plan
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel