Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHeggem, Reidun
dc.contributor.authorKvande, Ida-Sofie
dc.contributor.authorSneeggen, Frida
dc.date.accessioned2022-07-09T17:23:45Z
dc.date.available2022-07-09T17:23:45Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110859567:33384411
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3004447
dc.description.abstractTemaet for denne masteroppgaven er kjønnsforskjeller i skolen. Dersom en ser på Stoltenbergutvalgets rapport fra 2019 viser den til at guttene gjør det dårligere faglig i skolen enn jentene. Statistikk viser til at jentene gjennomsnittlig gjør det bedre enn guttene både i standpunkt- og eksamenskarakterer i alle fag, med unntak av faget kroppsøving (SSB, 2017). Bakgrunnen for denne oppgaven stammer fra vårt eget engasjement for temaet og interessen for den samfunnsaktuelle debatten knyttet til kjønnsforskjeller i skolen. Oppgavens formål er å gi et utdypende og nyansert bilde av problemstillingen: «Hvordan opplever elever og lærere kjønnsforskjeller i skolen?». Oppgavens formål er å etablere bevissthet og kunnskap om hvordan elever og lærere opplever kjønnsforskjeller i skolen. Oppgaven baserer seg på et teoretisk grunnlag bestående av ulik forskning og teoretiske bidrag. Stoltenbergutvalgets NOU rapport fra 2019 har fått mye fokus i mediebildet, og har en tydelig plass i denne studien. Teorikapittelet er delt i inn i fire delkapitler. Disse er; kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, kjønn som begrep, forventninger og holdninger, og kjønn på lærer. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og empirien bygger på 227 elevtekster skrevet at elever på mellomtrinnet og 4 lærerintervjuer fra to skoler i Trondheim. Studiens hovedfunn viser at de fleste elevene og alle lærerne opplever at det er forskjell på gutter og jenter i skolen. Det er en kollektiv enighet om at guttene bråker mest. For elevene selv virker dette som en selvfølge, og noe som bare er sånn. Lærerne derimot problematiserer dette, hvor guttenes atferd oppleves krevende. I empirien omtaler elevene dette som at guttene får mest kjeft, mens lærerne beskriver det som at guttene får mer korrigering og påminnelser. I likhet med opplevelsen av at guttene bråker, er det en kollektiv enighet om at jentene er stille. Elevene og lærerne fremstiller jentene som skoleflinke og sterkere faglig enn guttene. Det er også mange opplevelser og erfaringer som tilsier at elevene blir behandlet ulikt på grunnlag av både eget kjønn, og lærerens kjønn. Elevene og lærerne uttrykker en opplevelse av at det stilles ulike forventninger til guttene og jentene. Det er lite som tyder på at de kjønnsforskjellene elevene opplever på skolen er bevisste. Det er også en enighet blant lærerinformantene om at det er behov for et større fokus på bevisstgjøring om temaet kjønnsforskjeller i skolen.
dc.description.abstractThe subject for this master's thesis is gender differences in school. If you look at the Stoltenberg Committee's report from 2019, it shows that boys perform poorer in school than girls. Statistics show that girls on average do better than boys in both standpoint and exam grades in the majority of subjects, with the exception of the subject physical education (SSB, 2017). The background for this thesis stems from our own commitment to the topic and the interest in the current social debate related to gender differences in school. The purpose of the thesis is to provide an in-depth and nuanced picture of the problem: «How do students and teachers experience gender differences in school?». The purpose of the thesis is to establish an awareness and knowledge about how students and teachers experience gender differences in school. The thesis is based on a theoretical basis consisting of different research and theoretical contributions. The Stoltenberg Committee's NOU report from 2019 has received a lot of focus in the media and has an important place in this study. The theory chapter is divided into four subchapters. These are gender differences in school performance, gender as a concept, expectations and attitudes, and gender of teacher. The study has a qualitative research design, and the empirical data is based on 227 student texts written by pupils in the age of 9-13 years old and interviews of four teachers from two schools in Trondheim. The main findings of the study shows that the majority of pupils and all teachers experience that there is a difference between boys and girls in school. There is a collective agreement that the boys are noisier. For the pupils themselves, this is just a matter of fact, and no big deal. The teachers, on the other hand, problematize this, where the boy’s behavior is experienced as demanding. In the empirical study, the pupils describe this as the boys are getting scolded, while the teachers describe it as the boys getting more corrections and reminders. Similar to the experience of the boys making noise, there is a collective agreement that the girls are quiet. Both pupils and teachers portray the girls as school smart and stronger academically than the boys. There are also many experiences that indicate that the pupils are treated differently based on both their own gender and the teacher's gender. The pupils and teachers express an experience that different expectations are set for the boys and girls. There is no strong evidence that the gender differences pupils experience at school are conscious. There is also an agreement among the interviewed teachers that there is a need for a greater focus on raising awareness about the topic of gender differences in schools.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleGutter = Bråkete, Jenter = Stille En kvalitativ studie om kjønnsforskjeller i skolen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel