Programmering, en del av kunstfag på videregående skole?

Abstract

Digitalisering har ført til store og raske endringer i samfunnet de siste tiårene. Dette har økt behovet for kunnskap og ferdigheter på dette området. Læreplanene i skolen endres i takt med samfunnsutviklingen. Kunnskapsløftet fra 2006, revidering av dette, og Fagfornyelsen fra 2020 vektlegger at elevene skal kunne møte utfordringene i samfunnet. I fagfornyelsen er det lagt vekt på kritisk tenkning, utforskning, teknologi, algoritmisk tenkning og programmering. Det pågår en diskusjon om programmeringens plass i skolen, og om det skal være et eget fag eller inngå som en del av flere fag, som et tverrfaglig emne. I dag inngår programmering som en del av læreplanen for grunnskolen i fagene matematikk, naturfag, musikk, og kunst og håndverk. I videregående opplæring er det tatt inn i fagene matematikk og fysikk. Dette betyr at det ikke er krav til programmering i læreplanen for fag som er en fortsettelse av musikk, kunst og håndverk, som for eksempel linjene Kunst, design og arkitektur og musikklinjen. I oppgaven blir det utforsket hvilke forhold som eksisterer rundt programmering i den norske skolen og hvilke elementer som kan ha innvirkning på om man burde lære bort programmering på videregående nivå i kunst og visuelle virkemidler, på linjen kunst, design og arkitektur. Temaene er digitalt samfunn, læreplaner, forståelse for hva programmering er og utvikling i kunstfaget er valgt for å få innsikt i problemstillingen. Det er laget to resultat deler hvor den ene oppsummerer teoriforankring mens den andre foreslår hvordan programmering kan implementeres i deler av kunstfaget, med oppgavehefter og eksempler. Det er valgt bruk av Processing og Python da jeg mener dette er de mest aktuelle for formålet.

Digitization has led to major and rapid changes in society in recent decades. This has increased the need for knowledge and skills in this area. The curricula in the school change with the development of society. The knowledge promotion from 2006, revision of this, and the subject renewal from 2020 emphasize that students should be able to meet the challenges in society. In the subject renewal, emphasis is placed on critical thinking, exploration, technology, algorithmic thinking, and programming. There is a discussion about the place of programming in school, and whether it should be a separate subject or included as part of several subjects, as an interdisciplinary subject. Today programming is included as part of the curriculum for primary school in the subjects mathematics, natural-science, music, and arts and crafts. In upper secondary education, mathematics and physics have been included in the subjects. This means that there is no requirement for programming in the curriculum for subjects that are a continuation of music, arts and crafts, such as the lines Art, design and architecture and music. The thesis explores the conditions that exist around programming in the Norwegian school and which elements can have an impact on whether one should teach programming at the upper secondary level in art and visual means, in the field art, design and architecture. The themes are a digital society, curricula, understanding of what programming is, and development in the art subject have been chosen to gain insight into the thesis. Two result parts have been made, where one summarizes theoretical grounding while the other suggests how programming can be implemented in parts of the art subject, with exercise booklets and examples. The use of Processing and Python has been chosen as I believe these are the most relevant.