| dc.description.abstract | Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den historiske virkeligheten er det allment kjent at samene ble utsatt for stigmatisering, hets, marginalisering og assimilering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan politikken blir framstilt i ei skjønnlitterær ramme. I tillegg studerer den hvordan de litterære karakterene opplever å være minoritet.
Karakterenes psykologi blir studert igjennom skamaspektet. Relasjonen mellom nordmenn og samer i verket, blir behandlet igjennom en postkolonial fortolkningsramme. Med mål om å undersøke funksjonen av skam, behandler analysen særlig framstillingen av skamfølelsen hos Fanny og Signy. I analysen av Signy legges det vekt på hvordan skamfølelsen bidrar til en vesentlig endring i livet hennes. Hun tar en rekke grep for å assimilere seg, blant annet igjennom å lære seg norsk. Thorsdalen tegner et bilde av en karakter som oppriktig gjør alt for å bli integrert i den norske kulturen. Likevel mislykkes hun. Dette både på grunn av majoritetens holdning mot henne, i tillegg til familiens fattigdom. For Fanny bunner skammen også i hennes samiske identitet. Også hos henne er skammens funksjon en endring. Hun forsøker å flytte og assimilere seg igjennom å flytte. I en postkolonial ramme, lykkes ikke hun heller. Fanny og Signy går tilbake til det samiske og plages enda mer av intern skam etter at assimileringen mislyktes. Analysen argumenterer gjennomgående for at skamaspektet og det postkoloniale overlapper. Majoritetsbefolkningen skammer de samiske karakterene, fordi de ser på seg selv som overlegen og bedre utrustet. Funksjonen av dette er skam. Fanny og Signy skammer seg fordi de har internalisert majoritetsbefolkningens holdninger omkring seg selv og sitt opphav.
Prosjektet gjennomføres med utgangspunkt i litteratur om postkolonialisme og skamteori. Innenfor det førstnevnte er sentrale forfattere Edward Said og Homi K. Bhabha. I det sistnevnte er litteraturen blant annet skrevet av psykologene Finn Skårderud og Helene Flod Aakvaag. Også psykoanalytikerne Leon Wurmser og Paul Gilbert er sitert i denne avhandlingen. Selv om skamteorien først og fremst er utviklet som behandling og utredning av virkelige hendelser, mener jeg i denne oppgaven har vist at aspektet også kan anvendes innenfor litteraturfeltet. Sammen med postkolonialisme bidrar teoriene hver for seg og sammen til en ny forståelse og innsikt i en roman som ingen har skrevet en større avhandling om tidligere. | |
| dc.description.abstract | "Mors døtre" thematize the Norwegianisation policy in the interwar period through the novel genre. The work is the primary text of this master's thesis. It was released in 2018 and is part of a trilogy. The trilogy follows a Sami family's encounter with Norwegian society from the 1930s until after World War II. In historical reality, it is common knowledge that the Sami were subjected to stigma, incitement, marginalization and assimilation. This thesis is based on how politics is presented in a fictional framework. In addition, it studies how the literary characters experience being a minority.
The psychology of the characters is studied through the shame aspect. The relationship between Norwegians and Sami in the work is treated through a postcolonial interpretive framework. With the aim of examining the function of shame, the analysis deals in particular with the presentation of the feeling of shame in Fanny and Signy. In the analysis of Signy, emphasis is placed on how the feeling of shame contributes to a significant change in her life. She takes a number of steps to assimilate, including learning Norwegian. Thorsdalen paints a picture of a character who sincerely does everything to be integrated into Norwegian culture. Still, she fails. This is both because of the majority's attitude towards her, in addition to the family's poverty. For Fanny, the shame also stems from her Sami identity. For her, too, the function of shame is a change. She tries to move and assimilate through moving. In a postcolonial setting, she does not succeed either. Fanny and Signy return to the Sami and are tormented even more by internal shame after the assimilation failed. The analysis generally argues that the shame aspect and the postcolonial overlap. The majority population is ashamed of the Sami characters, because they see themselves as superior and better equipped. The function of this is shame. Fanny and Signy are ashamed because they have internalized the majority population's attitudes about themselves and their origins.
The project is carried out on the basis of literature on postcolonialism and shame theory. Within the former are key authors Edward Said and Homi K. Bhabha. In the latter, the literature is written by psychologists Finn Skårderud and Helene Flod Aakvaag, among others. Psychoanalysts Leon Wurmser and Paul Gilbert are also quoted in this dissertation. Although the theory of shame has primarily been developed as a treatment and investigation of real events, I believe in this thesis has shown that the aspect can also be applied in the field of literature. Together with postcolonialism, the theories individually and together contribute to a new understanding and insight in a novel that no one has written a major dissertation on before. | |
