En ny inngang til gamle klassikere

Abstract

Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan Martin Ernstsens tegneserieadaptasjon av Sult (2019) kan reaktualisere og fornye Knut Hamsuns Sult (1890) i skolens norskfag. For å undersøke denne problemstillingen har jeg jobbet med ulike forskningsspørsmål: Hvorfor skal vi i det hele tatt lese klassikere som Sult? Hva er det som gjør Hamsuns Sult utilgjengelig og vanskelig å forstå? Hva er det som endrer seg når Sult remedieres som tegneserie? Hvilken relevans har det for meg som lærer i norskfaget, og hvilke didaktiske muligheter åpner mitt arbeid med Sult for?

Tilnærmingen min er en kombinasjon av drøfting av hva et klassisk verk er, og hvordan Sult passer inn i denne konteksten, adaptasjonsteori, samt tegneserieteori som har blitt tilpasset min analyse. I Sult skildrer Hamsun mennesket innenfra, i 1800-tallets språkdrakt og uten et tydelig narrativt forløp. Det kan gjøre verket krevende å lese og forstå, og dessuten gjøre oppgaven å oversette verket til tegneserie utfordrende siden vi i tegneseriemediet ofte ser mennesket utenfra og vanligvis følger en handling.

Gjennom adaptasjonsteori får vi en forståelse av hvordan remedieringen skjer, men også hvordan tegneserien kan reaktualisere Hamsuns verk – ved at den gjennom sin adaptasjon og sitt visuelle uttrykk kan skape interesse for Sult, reaktualisere og fornye det klassiske verket. Tegneserien og remedieringen kan gi oss nye innganger, muligheter og variasjon til å arbeide med verket. For å belyse hvordan Sult har blitt fornyet analysert to utdrag fra tegneserieadaptasjonen, der jeg peker på hvordan virkemidler som fargesymbolikk, ruter, perspektiv og tegnestil kan være med på å påvirke vår forståelse av verket – og de hamsunske trekkene. Underveis i analysen framstiller jeg forslag og muligheter til hvordan man kan arbeide didaktisk med verket. Et uttalt mål med Ernstsens adaptasjon har vært å gjøre verket mer tilgjengelig for nye lesere. Mine analyser viser hvordan hans versjon av Sult, som er en utpreget surrealistisk og flertydig tekst og kan være krevende å forstå, har omformet verket på måter som gir stort didaktisk potensial for reaktualiseringer av det klassiske verket.

Abstract The purpose of this study is to investigate how Martin Ernstsen's comic adaptation of Sult (2019) can re-actualize and renew Knut Hamsun's Sult (1890) in the Norwegian subject. To further explore this topic, I have worked with various research questions: Why should we read classics like Sult at all? What makes Hamsun's Sult inaccessible and difficult to understand? What changes when Sult is remedied into a comic? What didactic opportunities does my work with Sult offer, and what relevance does this work have for me as a teacher in the Norwegian subject.

To answer these questions, I have investigated how we define classics, and how Sult fit into this context. In addition to that, I have used adaptation theory and comic book theory to explore my research questions and analysis. In Sult, Hamsun portrays the protagonist’s inner conflicts with an 18th century language without a clear narrative course. The lack of narrative course and the 18th century language can make the novel difficult to read and understand. Furthermore, it can also be challenging to adapt the novel into a comic because the comic book medium often depicts the person from the outside and usually have an explicit narrative course.

Through adaptation theory we get an understanding of how the remediation takes place, but also how the comic can re-actualize Hamsun's work. Through the adaptation and its visual expression, it can furthermore create an interest in Sult, and hence re-actualize and renew it. Thus, the comic and remediation can give us new inputs to revitalize how we teachers work with Sult. To elucidate some of these new inputs I have analysed two excerpts from the comic book adaptation, where I point out how colour symbolism, squares, perspective and drawing style can help our understanding of the novel and the distinct Hamsun features. Throughout the analysis I present suggestions on how to work didactically with Sult. As Ernstsen himself also states, one of his goals has been to make the text more accessible to new readers. My analyses show how his version of Sult, which is surrealistic and ambiguous and quite difficult to understand, has transformed the work in ways that offer great didactic potential for re-actualizations of the classical work.