Nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) som behandlingsmetode hos pasienter med dysfagi etter hjerneslag - en meta-narrativ litteraturgjennomgang

Abstract

Problemstilling: I denne studien ble behandlingsmetoden nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) hos pasienter med dysfagi etter hjerneslag undersøkt. Problemstillingen er som følger: Hva slags evidens foreligger om effekten av NMES som behandlingsmetode hos pasienter med dysfagi etter hjerneslag?

Bakgrunn: Svelgevansker er inngripende på flere livsområder for pasienten. Samtidig har dysfagi en stor innvirkning på helsevesenet og helseøkonomien. Grunnen til dette er at dysfagi kan gi vansker med inntak av ernæring, forårsake dehydrering og gi luftveisinfeksjoner som forlenger opphold ved institusjoner og sykehus. Prevalensdata varierer mellom 2,3-16% i den generelle befolkningen og sekundærdiagnosen er spesielt vanlig hos eldre, pasienter med nevrologiske sykdommer og etter hjerneslag. Følgetilstander som dysfagi etter hjerneslag vil kunne øke i fremtiden, og behovet for effektive og nyttige rehabiliteringsmetoder vil derfor øke i takt med dette.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å kunne gi en økt forståelse og innsikt i nyere behandlingsmetoder som nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) hos pasienter med dysfagi etter hjerneslag. I denne studien gjøres en meta-narrativ oversiktsstudie av litteraturgjennomganger om evidensen på effekten av NMES, og om hvordan effekten er med eller uten kombinert tradisjonell svelgebehandling. Samtidig undersøkes elektrodeplassering og intensitet av NMES. Jeg ønsker at dette kan bidra til å gi en kunnskapsoversikt på hva slags evidens som foreligger på området.

Metode: Denne studien er en meta-narrativ litteraturstudie av systematiske oversikter hvor eksisterende forskning benyttes for å kunne svare på problemstilling og forskningsspørsmål. De inkluderte studiene undersøker effekten av NMES hos voksne pasienter med dysfagi etter hjerneslag, der NMES har blitt undersøkt og i kombinasjon med tradisjonell svelgebehandling. Det har blitt tatt utgangspunkt i systematiske studier og systematiske studier med meta-analyser.

Resultat: Syntesen viser at NMES har bedre behandlingseffekt kombinert med tradisjonell svelgebehandling, enn uten. Kombinasjonen ga også bedre effekt enn kun tradisjonell svelgebehandling i seg selv. Evidensen er utilstrekkelig for å kunne si at NMES alene har bedre effekt enn tradisjonell svelgebehandling. Elektrodeplasseringen bør være på anterior side på halsen, med stimulering av suprahyoide- og infrahyoide muskler gitt til motorisk terskel. Stimulering kun av infrahyoide muskler viste også behandlingseffekt. Resultatene viste at behandlingsvarigheten burde være mindre enn 45 minutter, ned til 20-30 minutter per behandlingstime. Tre til fire uker med behandling var nødvendig for å kunne evaluere effekten av NMES i å kunne identifisere og se signifikante forskjeller i fysiologien.

Konklusjon: Disse resultatene viser at NMES i kombinasjon med tradisjonell svelgebehandling kan gi raskere oppnåelse av behandlingsmål, og kan sikre pasienter med orofaryngeal dysfagi bedre svelgefunksjon. Evidensen er ved kortsiktig effekt. Flere studier trengs for å kunne konkludere med langsiktig effekt på svelgefunksjonen. Som et bifunn kom det frem at pasienter opplevde bedre livskvalitet etter å ha blitt behandlet med NMES. Det poengteres at det fortsatt trengs studier som inkluderer et større omfang pasienter og med godt studiedesign for å kunne trekke solide konklusjoner.

Research question: In this study, the treatment method neuromuscular electrical stimulation (NMES) in patients with dysphagia after stroke was investigated. The research question is as follows: What kind of evidence is available about the effect of NMES as a treatment method in patients with dysphagia after stroke?

Background: Swallowing difficulties are interfering with several different life areas for patients, in addition to the fact that dysphagia has a major impact on the health care system and the health economy. The reason is that dysphagia can be the cause of malnutrition, dehydration and respiratory infections that prolongs institution and hospitalstays. Prevalence data vary between 2,3-16% in the general population and this secondary diagnosis is particularly common in the elderly, patients with neurological diseases and after stroke. Accompanying conditions, such as dysphagia after a stroke may increase in the future, and the need for effective and useful rehabilitation methods will therefore also increase.

Aim: The aim of this study is to provide an increased understanding and insight into newer treatment methods such as neuromuscular electrical stimulation (NMES) in patients with dysphagia after stroke. The present study is a meta-narrative review of systematic reviews on the effect of NMES, and on the effect with or without combined traditional swallowing treatment. Furthermore, electrode placement and intensity are examined in the treatment method NMES. With this study, I wish to gather and systematize knowledge in this area of research.

Methods: This study is a meta-narrative review of systematic reviews where existing research is used to answer problems and research questions. The included studies examine the effect of NMES in adult patients with dysphagia after stroke, where NMES has been studied and in combination with traditional swallowing treatment. It has been based on systematic reviews and systematic reviews with meta-analyzes.

Results: The synthesis shows that NMES has a better treatment effect combined with traditional swallowing treatment, than without. The combination also gave a better effect than traditional swallowing treatment alone. The evidence is insufficient to say that NMES alone has a better effect than the traditional swallowing treatment. The electrode placement should be on the anterior side of the neck, with stimulation of both suprahyoid and infrahyoid muscles given at the motor threshold. Stimulation of infrahyoid muscles alone also showed treatment effect. The results showed that the duration of treatment should be 45 minutes or less, all the way down to 20-30 minutes per treatment. Three to four weeks of treatment were required to assess the effect of NMES in being able to identify significant differences in physiology.

Conclusion: These results show that NMES in combination with traditional swallowing treatment can provide faster achievement of treatment goals and can ensure patients with oropharyngeal dysphagia after stroke better swallowing function. The evidence is for short-term effect. More studies are needed to be able to conclude with long-term effect on swallowing function. In addition to these findings, it was found that patients experienced a better quality of life after being treated with NMES. It is emphasized that studies are still needed, with a larger scope of patients and more research with solid study design to draw certain conclusions.