Matematikkangst En kvalitativ intervjustudie om hvordan fenomenet kan oppstå og forebygges i skolen

Abstract

Temaet for denne studien er fenomenet matematikkangst. Studien vektlegger å belyse risikofaktorer og forebyggende faktorer i skolen knyttet til matematikkangst. Hensikten med studien er å bidra til økt forståelse og mer forskning rundt denne emosjonelle utfordringen i matematikkfaget.

Problemstillingen studien belyser er følgende: Hvordan kan matematikkangst oppstå og forebygges i skolen? Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom semistrukturerte intervju som følger en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming. Informantgruppen består av fire yrkesutøvende som møter elever i matematikkfaget på forskjellige måter. Deres erfaringer har blitt belyst og drøftet gjennom relevant teori knyttet til fenomenet, og faktorer som fremkom under intervjuene.

Studien viser at forebygging av matematikkangst starter før elevers skolegang, og angår både samfunnet og opplæringsmiljø. Sentrale funn i denne studien viser for det første til at det mangler kunnskap om fenomenet ute i skolen, og felles enighet rundt hvordan man forstår begrepet. For det andre har holdninger til matematikken vist seg svært sentralt, hvor funnene viser til at matematikkfaget oppleves som annerledes enn andre fag i skolen og at det er en aksept for å ikke like eller ikke mestre matematikk. Begynneropplæringen fremstår som kritisk for å legge grunnlaget for elevers holdninger og følelser i faget. I tillegg er lærere sentrale aktører for å identifisere, forebygge og håndtere matematikkangst i skolen.

The topic of this study is the phenomenon of mathematical anxiety. The study emphasizes to elucidate risk factors and preventative factors connected to mathematical anxiety in school. The purpose of the study is to increase understanding and contribute to more research on this emotional challenge within mathematics.

This study elucidates: How can mathematical anxiety occur and be prevented in school? This has been examined through semi-structured interviews following a qualitative, phenomenological approach. The group of informants consists of four professionals who meet students in mathematics in different contexts through their work. Their experiences have been illuminated and discussed through relevant theory according to the phenomenon itself, and factors that appeared during the interviews.

The study shows that mathematical anxiety can be prevented before children start their education, regarding both the society and educational environments. Key findings include firstly a lack of knowledge in school, and how to understand the term itself. Secondly, attitudes towards mathematics stands central in this study, based on the findings that refer to mathematics as different than other subjects in school and that there is an acceptance for not liking or not mastering this subject. Early intervention is critical for creating a foundation for students’ attitudes and feelings for the subject. Additionally, teachers are key persons for identifying, preventing, and handling mathematical anxiety in school.