Resiliens hos barn som har vokst opp i et alkoholisert hjem
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1393]
Abstract
Sammendrag
BakgrunnAlkoholmisbruk hos foreldre er en tabubelagt og anerkjent problematikk i de norske hjem. 1 av 10 barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, altså 90.000 barn. De barna som opplever en vanskelig oppvekst har økt sannsynlighet for å utvikle psykiske, fysiske, kognitive og emosjonelle utfordringer i voksen livet. Heldigvis finnes det barn som har en motstandskraft til å forhindre disse utfordringene. Et begrep som er knyttet til barn som utvikler motstandskraft er resiliens. Resiliens er sterkt knyttet til beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Jeg har valgt å utforske hvilke beskyttelsesfaktorer som var til hjelp for barna i oppveksten. Beskyttelsesfaktorene kan hatt en stor påvirkningskraft for å utvikle resiliens. Jeg har også fått muligheten til å høre hvordan personer opplevde å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre. Min studie innebærer intervjuer fra 7 personer som har vokst opp med alkoholmisbruk og som har klart å utvikle motstandskraft, og som lever et godt liv i dag. Problemstillingen for dette forskningsprosjektet er følgende:
«Hvordan opplevde barn og unge å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre? Og hvilke beskyttelsesfaktorer var til hjelp?»
Teoretisk rammeverkI den teoretiske delen har jeg lagt vekt på teorien som legger grunnlaget for drøftingsdelen i kapittel 6. Jeg vil gjøre rede for begrepene resiliens, beskyttelsesfaktor, risikofaktor og parentifisering. Det vil bli kort fortalt om hvordan alkohol påvirker et barn og hvilke følelser og reaksjoner som er normalt for et barn som vokser opp i rus. Omsorgssvikt og foreldrefunksjon anses relevant slik man får innsikt i hvordan en hverdag kan oppleves for et barn. Deretter skal jeg avklare hva som menes med «klart seg», da dette er definisjonen på disse informantene. Til slutt skal jeg gjøre kort rede for tidligere resiliensforskning.
MetodeDen metodiske tilnærmingen som er blitt benyttet i dette prosjektet er kvalitativ metode, hvor dybdeintervju er forskningsdesignet. Jeg har intervjuet 7 personer over 18 år som har fortalt hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem. Gjennom intervjuene har jeg fått forståelse for informantenes opplevelser, meninger, holdninger og erfaringer. I metodedelen vil jeg beskrive den vitenskapelige forståelsesrammen i forskningsprosjektet, og gjøre noen tanker rundt min forskerrolle. Det vil blant annet bli forklart hvilket utvalg informantene er, hvordan de ble rekruttert, og hvordan jeg gjennomførte og transkriberte intervjuene. Til slutt vil det kort gjøres rede for koding, kategorisering, analyse og tolkning av mine funn.
FunnMine funn fra analysedelen blei delt opp i to hovedtema med underkategorier. Første hovedfunn er «beskyttelsesfaktorer» som inneholder kategoriene støtte, egenskaper og personlighet. Dette er sentrale faktorer som kan ha vært beskyttende mot de ulike risikofaktorene de har vokst opp med.
I det andre hovedtemaet som omhandler hvordan informantene opplevde hverdagen, og hvilke følelser de kjente på, så har jeg delt funnene mine opp i sinne, tristhet, frykt og redsel og parentifisering. Disse opplevelsene og følelsene har gitt et bilde på hva som var en risiko for dem, og ikke kun det som var beskyttende.
KonklusjonStudiets funn og konklusjon er at de egenskapene, personligheten og støtten informantene har hatt rundt seg kan ha vært avgjørende for å utvikle resiliens. For at resiliens skal kunne utvikle seg er den avhengig av de strukturelle forholdene, relasjoner, tilgang på sosial rettferdighet og de individuelle egenskapene. Alle informantene forteller at de hadde en relasjon med en som de anså som sin støtte, men ingen nevner de strukturelle forholdene som en faktor som var til hjelp for dem. Det er tydelig at skole som arena har sviktet hvor de fleste informantene havnet under radaren.
Informantene forteller også til de ulike vonde følelsene som sinne, tristhet, usikkerhet, redsel og frykt som har påvirket deres hverdag negativt. Felles for informantene er at de har klart å snu sine vonde følelser og opplevelser om til noe positivt, og som heller har vært en faktor som har gitt dem indre styrke, motivasjon og drivkraft. Abstract
Background Alcohol abuse by parents is a tabulated theme and a recognized problem for Norwegian households. 1 of 10 children grow up with parents who abuse alcohol, about 90.000 children. Children who experience a difficult childhood are at higher risk to develop mental, physical, cognitive, and emotional challenges in adulthood. Fortunately, there are children who have the resilience to prevent these challenges. The word used to describe children who prevent these challenges is resilience. Resilience is strongly linked to the protection factor and the risk factor. I have chosen to focus on which protective factors were helpful for the children through childhood. The protective factors can have a large influence on the development of resilience. I had the opportunity to come in contact with people who experienced alcohol abuse in their childhood. My study includes interviews from 7 people who have grown up with alcohol abuse and have develop resilience. The research question for this thesis is stated as follows.
«How did children and young people experience growing up with alcohol abuse in their childhood? And what protective factors was helpful?”
Theoretical frameworkIn the theoretical part, the theory is presented to lay the basis for the discussion part in chapter 6. I will explain the concepts of resilience, protection factor, risk factor and parentification. It will be briefly described about how alcohol affects a child and what emotions, and reactions are normal for a child growing up in a household with alcohol abuse. Failing parental function is also something that is considered relevant to gain sight into how an everyday life can be experienced for a child. Finally, I will clarify what “manage” means, as this is the definition of these informants and then give a brief account of previous resilience research.
MethodThe methodological approach I included in this research project is a qualitative method, the in-depth interviews are research designed. I have interviewed 7 people over the age of 18 who told me what it is like to grow up in an alcoholic household. Through the interviews, I have gained an understanding of the informant´s experiences, opinions, attitudes, and experiences. In the method section, I will describe the scientific understanding framework for the research project and describe thoughts about my research role. Additionally, it will explain how selection of the informants is, how I recruited them and how I conducted and transcribed the interviews. Finally, I will briefly explain the coding, categorization, analysis, and interpretation of my findings.
FindingsMy findings from the analysis section are divided in two main themes with subcategories. The first main finding is «protective factors» which contains the categories of support, trait, and personality. These are key factors that may have been protective against the various risk factors they have grown up with. In the second main theme, which deals with how the informants experienced everyday life, and what emotions they felt, I have divided my findings into anger, sadness, fear and dread and parenting. These experiences and feelings have given a picture of what was a risk to them, and not only what was protective.
ConclusionThe study´s findings and conclusion are that the qualities, personality and support they have had around them may have been crucial to maintain their original form after undergoing cumulative risks related to their everyday lives. For resilience to develop, it depends on the structural conditions, relationship, and access to social justice as well on individual characteristics. All the informants mention that they had a relationship with someone whom they considered to be their support person, but no one mentions the structural conditions as a factor that was helpful to them. School as an arena have failed in many areas where many of the informants ended up under the radar.
The informants refer to the various painful felling’s such as anger, sadness, insecurity, fear, and anxiety that have affected their everyday life negatively. Common to the informants is that they have managed to turn their bad feelings and experiences into something positive, which has been a factor that gave them inner strength, motivation and driving force.