Le français à l’école norvégienne : Une étude de la capacité des élèves à identifier leurs défis d’apprentissage.

Abstract

Denne masteroppgaven har hatt som mål å undersøke hvorvidt det er mulig å se en sammenheng mellom det norske elever i fransk selv synes er vanskelig i språklæringen og de språklige feilene de gjør når de skriver.

Studien baserer seg på en teoridel som diskuterer både det franske språkets status i den norske skolen, måten språket undervises på, teorier om språklig tilegnelse og språklige forskjeller mellom norsk og fransk.

To franskklasser deltok; én klasse fra ungdomsskolen og én klasse fra videregående. Elevene i disse klassene ble bedt om å skrive en todelt tekst på fransk om et forhåndsbestemt tema. Deretter ble de bedt om å identifisere de grammatiske kategoriene de selv synes er mest vanskelige i en spørreundersøkelse på internett. Her hadde de fire valg: (1) verbbøying, (2) adjektivbøyning, (3) kjønn på substantiv og (4) ordstilling. Etter å sammenlignet elevtekstene og svarene deres på spørreundersøkelsen har jeg undersøkt hvorvidt elevenes svar korresponderer med de grammatiske feilene de gjør når de skriver på fransk.

Flesteparten av elevene markerte verbbøying som den grammatiske kategorien de synes er mest vanskelig. Dette samsvarer med den grammatiske kategorien hvor elevene gjorde flest feil. Mange elever hadde derimot også markert for ordstilling, til tross for at de gjør få syntaktiske feil når de skriver. Adjektivbøyning fikk flere svar på ungdomsskolen enn på videregående, mens kjønn på substantiv fikk relativt få svar fra begge gruppene.

I tillegg viser studien at ungdomsskoleelever har svært begrensede skriftlige egenskaper i fransk, og flere av dem har store vanskeligheter med grunnleggende deler av språket. Ved hjelp av teoridelen og resultatene fra undersøkelsen argumenterer denne oppgaven for at dette er et resultat av måten fransk blir undervist på i norske klasserom. Det virker som at undervisningen baserer seg på pedagogiske hjelpemidler som fokuserer mer på å memorere språkets grammatiske system enn å fremme en aktiv bruk av språket.

This master’s thesis aims to research whether it is possible to establish a connection between the linguistic elements Norwegian learners of French find difficult and the grammatical mistakes they make when writing in French.

The study bases itself upon a theoretical framework that discusses the pedagogical staus of French in Norway, the way French is taught in school, scientific theories regarding linguistic acquisition and linguistic differences between Norwegian and French.

Two student groups participated: one group from lower secondary school and one group from upper secondary school. The students wrote a two-part text about a pre-determined topic. Thereafter, they were asked to identify the grammatical categories they find most difficult in French through an online questionnaire, having four choices: (1) verbal morphology, (2) adjective morphology, (3) noun gender and (4) syntax. Using the texts and the questionnaire results, I have compared the students’ online answers with their written production in order to examine whether their online answers correspond with their written errors.

Most students marked verbal morphology as the grammatical category they find the most challenging. This corresponds to the grammatical category where the errors were most frequent. However, many students also marked syntax as challenging, despite making few syntactic errors. Adjective morphology received more answers in lower secondary school than in upper secondary school, while noun gender received few answers in both groups.

The study also reveals that the written production of lower secondary school students is very limited, and that many students lack basic linguistic knowledge. Based upon the theoretical framework and the study’s results, this thesis argues that this is a result of the way French is taught in school. Often basing itself upon pedagogical resources with a high emphasis on grammar, the teaching seems to focus more on memorizing the grammatical system rather than actively using the language.