| dc.description.abstract | Begrepet livsmestring har kommet inn i læreplanen (LK20) gjennom de tverrfaglige temaene, og skal implementeres i alle fag i grunnskolen. Formålet med denne masteroppgaven er å se på kunst- og håndverklæreres opplevde mulighetsrom; rommet der kunst og håndverkfaget gir muligheter for å styrke ungdommers livsmestring. Oppgaven søker å belyse hvilke muligheter og begrensninger lærere kan oppleve i arbeidet med livsmestring i faget. Følgende problemstilling er ledende for masteravhandlingen:
Hvilket mulighetsrom for å styrke elevers livsmestring og resiliens opplever tre kunst- og håndverklærere finnes i faget, og hvilken betydning har ulike rammefaktorer i denne sammenhengen?
I denne oppgaven knyttes livsmestring tett opp mot begrepet resiliens, og teori knyttet til resiliens er bærende i avhandlingen. I forbindelse med dette fokuserer masteroppgaven ikke på barn i risiko for å utvikle psykiske lidelser, men på beskyttelsesfaktorer som kan styrke ungdommer i dag.
Empiriinnhentingen har blitt gjort ved å benytte narrativ metode, der fem dialogbaserte kvalitative intervjuer har blitt gjennomført med tre lærere i kunst og håndverk på ungdomstrinnet. I ettertid har disse blitt transkribert og analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Beskyttelsesfaktorene som tydelig ble formulert av lærerne var mestring, lærer-elev relasjonen samt problemløsning knyttet til elevenes identitet. Disse faktorene anses som faktorer som kan bidra til å muliggjøre målet om å styrke elevenes resiliens og livsmestring. Lærerne hadde ulike opplevelser knyttet til disse tre elementene som viser til ulike rammefaktorer i læreres undervisningshverdag. Rammefaktorer lærerne opplevde at påvirket arbeidet med de tre beskyttelsesfaktorene ble knyttet til flere ulike nivåer; fra elevenes læringsforutsetninger til organisering av faget og prestasjonspress i skolen. Drøftingskapittelet avsluttes med å trekke inn fagets fordypningsoppgave der det argumenteres for at det nettopp kan være i denne oppgaven det største mulighetsrommet for å styrke elevers livsmestring og resiliens finnes. Dette på bakgrunn av undervisningens åpne struktur som gir rom for både individualisering og relasjonsbygging. | |
| dc.description.abstract | The term livsmestring has entered the curriculum (LK20) through the interdisciplinary themes and should be implemented in all subjects in primary school. The purpose of this thesis is to look at art and craft teachers' perceived opportunities to strengthen youths' livsmestring in and through art and craft class. The thesis seeks to shed light on the opportunities and limitations that teachers can experience in working with livsmestring in the subject of art and craft. The following query is leading in the master's dissertation:
What opportunities to strengthen students' life skills and resilience do three arts and crafts teachers experience in the subject, and what significance do different framefactors have in this context?
In this thesis, livsmestring is closely linked to the concept of resilience, and theory related to resilience is, therefore, the main theory used in the thesis. According to this, the focus is not on children at risk of developing mental disorders, but on protective factors that can strengthen young people today.
The data collection was done using a narrative method, where five dialogue-based qualitative interviews were conducted with three teachers of arts and crafts in lower secondary school. These interviews were transcribed and analyzed supported by reflexive thematic analysis. The protective factors that were clearly formulated by the teachers were mastery, the teacher-student relationship, and problem-solving related to the student's identity. These factors are considered as factors that can help enable the goal of strengthening students' resilience and livsmestring. The teachers had different experiences related to these three elements that refer to different framefactors in teachers' everyday teaching. The different framefactors the teachers experienced influenced the work with livsmestring, were linked to several different levels, from the students' learning prerequisites to the organization of the subject and the pressure to perform in school. The last subchapter in the discussion chapter gives arguments that show that there might be in the in-depth assignment, the best possibilities for empowering the youth's livsmestring and resilience are. This is based on the open structure of the teaching, which allows for both individualization and relationship building. | |