Mot en kjønnslikestilt undervisning i dans - Et praksis-ledet masterprosjekt om kjønn og dans

Abstract

Sammendrag

Dette masterprosjektet er et praksis-ledet prosjekt som resulterer i en kreativ praksis og en skriftlig komponent som er likestilt med hverandre. De to komponentene har vokst fram i takt med hverandre i en dynamisk prosess, der praksisen ses i lys av teori, og deretter videreutvikles og leses igjen. Masterprosjektet ses som en performativ studie og inntar et performativt queer-inspirert kunnskapsteoretisk ståsted, da selve kunnskapingen skjer i en krysning mellom det performative fra ulike nivåer av prosjektet.

I samspill med problemstillingene: «Hva betyr det å legge til rette for en kjønnslikestilt undervisningspraksis i dans?» og «Hvordan kan danselærere utfordre og utforske egen didaktisk praksis, i favør av et kjønnslikestilt miljø i dans?», har hensikten med masterprosjektet vært, i fellesskap med andre dansepedagoger, å se på og utfordre egen undervisningspraksis i favør av en kjønnslikestilt undervisning. Gjennom å skape en arena for diskusjon, drøfting og refleksjon, i form av utvikling av en workshop for dansepedagoger, bidrar prosjektet med nye innsikter til problematikk knyttet til kjønn og undervisning i dans. Dette masterprosjektet ses derfor som et aktivt forsøk på å bryte med noen av de underliggende, gjerne underbevisste didaktiske prinsippene og metodene vi har med oss i danselærerprofesjonen, som opprettholder stereotypiske merker, og som igjen skaper antydninger til at dans ikke anses som en kjønnslikestilt aktivitet.

Gjennom en performativ og skapende metode for analyse: «å tenke-med-teori», der praksismaterialet kobles til teoretiske perspektiver på kjønnsperformativet, vestlig teatralsk dans og normkritisk pedagogikk, skapes ny kunnskap. Resultatene av prosjektet viser at dansepedagoger, gjennom å være kritisk til egen undervisningspraksis, kan være med å bryte med normer som skaper og opprettholder kjønnsstereotype forestillinger knyttet til kjønn og dans. I tillegg viser resultatene av prosjektet at utvikling av didaktiske potensial er viktig kunnskapsbidrag for å framsette ny kunnskap og forståelse for hva en kjønnslikestilt praksis i dans er og kan være.

Abstract

This master’s project is a practice-led project that results in a creative practice and a written component that are equally important. The two components have emerged side by side in a dynamic process – where the practice is seen in the light of theory, then further developed and then read again with theory. The master project is seen as a performative study and takes a performative queer-inspired epistemological standpoint, as the knowledge is created in a crossing between the performative at different levels of the project.

With the research questions: "What does it mean to facilitate a gender-equal teaching practice in dance?" and «How can dance teachers challenge and explore their own educational practice, in favor of a gender-equal environment in dance?», the purpose of the master's project has been, in collaboration with other dance teachers, to explore and challenge teacher’s own teaching practice in favor of gender-equal teaching. By creating an arena for discussion and reflection, in the form of developing a workshop for dance teachers, the project contributes with new insights about issues related to gender and teaching dance. This master's project is therefore seen as an active attempt to break with some of the underlying, often tacit educational principles and methods teachers utilize in the dance teacher profession, which maintain stereotypical marks, and which in turn create hints that dance is not considered a gender-equal activity.

Through a performative and creative method of analysis: "thinking-with-theory", where the practice material is connected to theoretical perspectives on gender performative, western theatrical dance and norm-critical pedagogy, new knowledge is created. The results of the project show that dance teachers, by being critical of their own teaching practice, can help to break with norms that create and maintain gender stereotypical notions related to gender and dance. In addition, the results of the project show that the development of educational potentials are an important contribution to knowledge in order to present new knowledge and understanding of what a gender-equal practice in dance might be.