Die Distribution epistemischer Satzadverbiale im Mittelfeld

Abstract

I denne oppgaven er temaet distribusjonen av epistemiske setningsadverbialer i midtfeltet, der blant annet Pittner & Berman (2010), Pittner (1999) og Wöllstein-Leisten, Heilmann, Stephan og Vikner (1997) er benyttet som litteratur. Videre er problemstillingen følgende: Hvor bestemmende er rekkefølgeregelmessighetene til obligatoriske utfyllinger og frie angivelser i midtfeltet for de epistemiske setningsadverbialene vielleicht, sicherlich og möglicherweise (kanskje, sikkert og muligens)? Bestemmer teorien som først ble nevnt av Lenerz i 1977 rekkefølgen for de epistemiske setningsadverbialene i forhold til andre obligatoriske utfyllinger og frie angivelser, eller avviker teorien? Eventuelt: hvilke tendenser bestemmer rekkefølgen? Bestemmer forskjellige tendenser forskjellige epistemiske setningsadverbialer? For å besvare problemstillingen redegjøres det for flere deler i teorien. Det er redegjort for den topologiske modellen, umarkert og markert rekkefølge, rekkefølgeregelmessighetene eller tendensene til de oblikatoriske utfyllingene i midtfeltet, rekkevidden (skopus) til adverbialene, de forskjellige undergruppene av setningsadverbialer, epistemiske setningsadverbialer nærmere, attributter og til slutt hvordan umarkert og markert rekkefølge skal benyttes i denne oppgaven, derunder syntaktisk umarkert rekkefølge, informasjonstruktruell umarkert rekkefølge, skopusbetinget umarkert rekkefølge og fonologisk umarkert rekkefølge.

I analysedelen er både kvalitativ og kvantitativ metode benyttet, hvor det videre er benyttet COSMAS 2 for å søke på belegg for vielleicht, sicherlich og möglicherweise. Det er benyttet 40 belegg fra frat adverbial, til sammen 120 belegg. I analysedelen er først beleggene til vielleicht analysert, hvor det er sett på hvor det epistemiske setningsadverbialet står i forhold til de andre obligatoriske utfyllingene og de frie angivelsene. I tillegg er det forsøkt å finne evidens for at teorien er korrekt, eksempelvis om rammeadverbialer virkelig kommer før setningsadverbialer i grunnrekkefølgen. Deretter er det samme gjort med de to andre, der möglicherweise kommer til slutt. Når alle beleggene er analysert vil de sammenfattes inn i to tabeller, der drøfting ut ifra dette skjer. Funnene viser at informasjonstrukturell umarkert rekkefølge leder an med flest belegg, etterfulgt av belegg med syntaktisk umarkert rekkefølge. Deretter kommer skopusbetinget umarkert rekkefølge, for så til slutt fonologisk umarkert rekkefølge. Det er drøftet hvorfor disse funnene er slik, og om det er stor nok forskjell fra resultatene til adverbialene til å konkludere om det virkelig er noe forskjell mellom dem. Til slutt konkluderes resultatene, hvoretter vedleggene til beleggene kommer.

In this assignment the theme is the distribution of epistemic sentence adverbials in the middle field, where among others Pittner % Berman (2010), Pittner (1999) and Wöllstein-Leisten, Heilmann, Stephan and Vikner (1997) are used as literature. Further is the issue of this issue: How deciding is the regularity of order of the mandatory supplements and the free statements in the middle field for the epistemic sentence adverbials vielleicht, sicherlich and möglicherweise (perhaps, certainly and possibly)? Does the theory first mentioned by Lenerz in 1977 decide the order for the epistemic sentence adverbials in relation to the other mandatory supplements and free statements, or does the theory differ? Eventually: which tendencies decide the order? Do different tendencies decide different epistemic adverbials? In order to answer the issue several parts in the theory part are described. That witch is described is the topological model, unmarked and marked order, the regularity of order or the tendencies of the mandatory supplements in the middle field, the scope (skopus) of the adverbials, the different subgroups of sentence adverbials, epistemic adverbials closer, attributes and lastly how unmarked and marked order is used in this assignment, among them syntactic unmarked order, information structural unmarked order, scope conditioned unmarked order and phonological unmarked order.

In the analysis part is both qualitative and quantitative method used, where COSMAS 2 is used in order to search for evidence samples for vielleicht, sicherlich and möglicherweise. It is used 40 samples for each adverbial, all together 120 samples. In the analysis part the samples of vielleicht are firstly used, where it is seen, where the epistemic sentence adverbials position is in relation to other mandatory supplements and free statements. In addition, it is attempted to find evidence for that the theory is right, for example if frameadverbials really comes before sentence adverbials in the base order. The same is thereafter done with the two others, where möglicherweise comes lastly. When all the samples are analyzed, they will be put together in a tabular array, where they will be discussed from this tabular array. The findings show that the information structural unmarked order leads on with the most samples, followed by samples with syntactical unmarked order. The scope conditioned unmarked order follows thereafter, where the phonolocical unmarked order finishes last with the least amount of samples. It is discussed why these findings are like this and if there is a big enough difference between the results of the adverbials to conclude if there really is any difference between them. At last, the results will be concluded and thereafter the list of all the supplements comes.