"ALT DET SPROG JEG KAN BRUGE ER AFMÆGTIGT". En undersøkelse av performativ biografisme i Caspar Erics tre første "store" verk

Abstract

Oppgaven setter fokus på performativ biografisme som en estetisk strategi i den unge danske dikteren Caspar Eric tidlige bokutgivelser for å svare på spørsmålet hvorvidt denne strategien er avgjørende for et verks form og innhold. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er litteraturteorien til den danske litteraturviteren Jon Helt Haarder som tar oppgjøret med “forfatterdødsideologien” (Roland Barthes, Michel Foucault) og foreslår nye lesemåter for (selv)biografisk litteratur i forlengelse av tidlig forskning (Philippe Lejeune, Poul Behrendt). Et annet viktig perspektiv ved analysemetoden av Caspar Erics verk, er paratekstuell. Dette perspektivet baserer seg på teorien til Gerard Genette. Gjennom heteronom lesning skal jeg undersøke hvordan performativ biografisme kommer til syne via tematiske og formelle aspekter og diskutere sideløpene de intrikate forholdene mellom forfatter og verk, fiksjon og virkelighet, det selvbiografiske og det konseptuelle. Mens Caspar Erics to første bøker, 7/11 (2014) og NIKE (2015), er ganske like i sin utforming og tar utgangspunkt i jeget som er identisk med dikteren, er det noe prinsipielt nytt i Avatar (2017) – et kompleks verk som “iscenesetter” andre personer enn dikteren selv.