Gr|ensesnitt

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker den digitale audiovisuelle teknologiens dramaturgiske potensialer i scenekunst. Et eksperimentelt teoretisk arbeid som først og fremst konsentrere seg om å konstruere en metodologi ved å rekonseptualisere et dramaturgisk perspektiv. Et perspektiv konstruert via en diskursiv analyse som drøfter historiske og teoretiske relasjoner mellom teknologi, scenekunst og dramaturgi, og som deretter blir satt på prøve i to forestillingsanalyser. Forestillingsanalysene tar for seg produksjonene 03:08.38 Tilstander av Unntak av Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen, og CULPA! i Unntakstilstand av Taro Vestøl Cooper og Mine Nilay Yalcin. Arbeidet tar avsats som en historisk og teoretisk orientering i diskurser mellom teknologi og opptreden. Deretter utnytter den Janek Szatkowskis dramaturgiteori som et konseptuelt «skjelett» som dermed rekonseptualiseres via Karen Barads agential realisme og Gilles Deleuze og Felix Guattaris rhizome- og nomadeteori. Analysen henter også inspirasjon fra Michael Eigtveds Opplevelsesmodell.

Drivkraften bak arbeidet, eller eksperimentet, er en undring over teknologiens inngripen i kunsten og samfunnet som sådan. En inngripen, som i kjølvann av COVID-19-pandemien, fikk store sosiale konsekvenser, og som i skrivende stund kringkaster fortellinger om blant annet krigen i Ukraina.

Forstått dramaturgi som kommunikativ strategi har det vært arbeidets ambisjon å peke mot noen av strategiene som den digitale audiovisuelle teknologien synes å legge til rette for. Som inngang til dramaturgi-analyse leser det rekonseptualiserte perspektivet dramaturgiske potensialer ut fra en prosess som bevisstgjør teknologiens diskurser via en grundig undersøkelse av dens inngripen, eller diffraksjoner, både rent materielt og refleksivt. En undersøkelse som retter seg mot teknologiens performativet, dens effektive og affektive virkning. Arbeidet argumenterer sådan for hvordan teknologiens disposisjon av sanser etablerer grensesnitt, eller "ensesnitt". Ensesnitt som enten evner å utvide eller redusere det dramaturgiske handlingsrommet. Sanselige disposisjoner som rent materielt manifesteres i det teknologien kan sies å amputere eller transformere vår oppfatningsevne, vår evne til å ense. Manifestasjoner som synes å diktere forestillingsevnen til en viss grad. Funn som blant annet retter seg mot spørsmål om den digitale audiovisuelle teknologiens politiske aspekter som en dramaturgisk foregripende instans i kunsten og i vår samtid som sådan.

This master thesis explores the dramaturgical potentialities of the digital audio-visual technology in performance. An experimental, theoretical work that concentrates on constructing a methodology by reconceptualizing a dramaturgical perspective. A perspective constructed trough discursive analysis by which the historical and theoretical relations between technology, performance and dramaturgy is discussed, and then put to a test trough analysis of two performances. Namely 03:08:38 Tilstander av Unntak by Tore Vagn Lid and Transiteatret- Bergen, and Culpa! i Unntakstilstand by Taro Vestøl Cooper and Mine Nilay Yalcin. Through the orientation of theoretical and historical discourses of technology and performance, the work continues its reconstruction using the theoretical, dramaturgical framework of Janek Szatkowskis as a base. It then restructures the framework using Karen Barads agential realism combined with rhizome and nomad theory by Gilles Deleuze and Felix Guattari. Analytical tools by Michael Eigtved supplies the performance analysis.

The experiment is engaged by questions of technological implements in performance, its affect in the arts, and by that our society as well. A relationship which, for the last two years, has penetrated our social lives with a greater strength than ever before during the COVID-19 pandemic, and which in this very minute is broadcasting news of a cruel war not far away. In understanding dramaturgy as a communicative strategy, it has been the works ambition to focus on the strategies laid to rest by our use of the digital audio-visual technology. As a way of analysing dramaturgies, the reconceptualized perspective points to certain potentials through a process of awareness of the technological discourses. An awareness brought forth by examinations of its material and reflexive diffractions. An examination that points to the performativity of the technology, its effects and affects. It argues that its dispositions of senses establish interfaces, or intra-faces, that either expand or reduce the field of dramaturgical possibilities. Sensuous dispositions that, in a strictly material way, manifests itself through either an amputation or transformation of our perceptions. Manifestations that, in other words, seems to dictate our imaginative limits to certain degrees. Findings which engage further questions of the digital audio-visual technology and its dramaturgical implications in the arts and its politics as a tool of storytelling in the 21st century.