Wozu Literatur im Fremdsprachenunterricht? Über die Rolle der Literatur in norwegischen Lehrplänen (1974-2022) und die Wichtigkeit, sich auch in Zeiten zunehmender Kompetenzorientierung im Fremdsprachenunterricht mit Literatur zu beschäftigen

Abstract

I dagens norske skole skal et stort antall av elever ha fremmedspråk på skolen, og hva de skal lære og hva undervisningen skal inneholde er diktert av det som er den gjeldende læreplanen. Læreplanen er en forskrift som danner et forpliktende grunnlag for undervisningen, så hva som står skrevet i læreplanen gjenspeiles i undervisningen. Læreplaner blir byttet ut med jevne mellomrom og det som blir endret er ifølge hva som blir ansett som viktige kompetanser og kunnskaper i fremtidige samfunn. Litteraturens rolle i læreplanen og undervisning endrer seg også på grunn av dette. Litterære verk kan også være et godt verktøy å bruke i fremmedspråkundervisningen, da den har mye å tilby elevene. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvorfor litteraturen er viktig i fremmedspråkfagene. Jeg tar for meg hvordan litteraturens rolle i læreplanen fra 1974 til i dag og hvorfor det også er viktig å inkludere litteraturen i en tid med økende fokus på kompetanse på skolen. For å undersøke litteraturens skiftende rolle i læreplanen vil jeg presentere og analysere relevant innhold fra læreplanene M74, M87, L97, LK06 og LK20, og diskutere hva dette har å si for litteraturen i fremmedspråkundervisningen. Jeg argumenterer også for hvorfor litteraturen er viktig i fremmedspråkundervisningen ved å trekke frem aspekter ved litteraturen som er relevante og viktige for elevenes opplæring. Det er stor variasjon mellom læreplanene i med tanke på litteratur. Læreplanen har blitt økende mer kompetanseorientert, og dette er særlig tydelig i den gjeldende læreplanen LK20. Siden mange av litteraturens viktigste aspekter ikke er målbare som kompetanser, vil dette si at litteraturen blir presset ut av læreplanen, og dermed også ut av undervisningen, da læreplanen skal gjenspeiles i undervisningen. Det er flere aspekter ved litteraturen som blir trukket frem i oppgaven. Motivasjon, leseferdighet og dannelse er noen av aspektene som blir trukket frem som viktige faktorer i elevenes opplæring. Disse aspektene er som oftest ikke-målbare ved ulike vurderingsformer, slik som på prøver. For elevenes fremtid er karakterer ofte avgjørende, enten når de skal søke seg jobb eller søke seg inn på høyere utdanning, og dermed vil det være et stort fokus, både for elever og lærere, på at elevene skal prestere i vurderingssituasjoner. Når det er et stort fokus på vurdering og karakterer, kan ikke-målbare aspekter ved opplæringen bli oversett. Noe som betyr at litteraturen vil bli presset ut av klasserommet.

In the Norwegian school system, there are many students learning foreign languages. What they learn and how it is taught is heavily dictated by the applicable Curriculum. The Curriculum is a regulation that forms a binding basis for what is taught, and so the content of the Curriculum is reflected in the classroom. The curriculum is periodically revised and changed, and it is always revised based on what is considered to be important competencies and knowledge in a future society. The role of literature in the curriculum and classroom changes based on this. Literature can serve as a tool in the foreign language classroom, because of its usefulness in conveying important messages. In this paper I wish to examine why literature is important in the foreign language classroom. I will be examining the role of literature in the Curricula from 1974 until today, and why it is important to include literature in a time with increasing focus on competencies in the Norwegian school. To analyse the changing role of literature in the curriculum I will present and analyse relevant content from the curricula M74, M87, L97, LK06 and LK20, and discuss what this means for literature in the foreign language classroom. I will also present arguments for why literature is important, and why it is relevant for the student’s education. The curricula are varied when it comes to literature. The curriculum has increasingly become more oriented towards competence, and this is especially clear in the current curriculum LK20. Since many of the important aspects of literature are not measurable as competencies, the literature is being repressed out of the curriculum, and therefore also out of the foreign language classroom. There are several aspects of literature that will be highlighted as important factors in students’ education in this paper, and some of these are motivation, literacy and “Bildung”. These aspects are usually not measurable by the means of different types of assessments, like for example exams. For the students’ future, grades are often decisive, either when they apply for a job or apply to university. The focus is therefore mostly on performance in assessment situations, for both students and teachers. When the focus lies on assessment and grade, the non-measurable aspects will be overlooked. Which means that literature will often be excluded from the classroom.