"Vi er jo liksom ikke en del av naturen. Vi bare bruker den". Et utvalg 10. klassingers oppfatninger av begrepet natur, og menneskets plass i naturen.

Abstract

Denne masteroppgaven ser nærmere på hva elever i 10.klasse kan forbinde med begrepet natur, og hvordan elevene oppfatter menneskets plass i naturen. Menneskets forhold til og syn på naturen har endret seg mye gjennom historien, og utfordringene vi står overfor i dag, kan gi grunnlag for helt nye perspektiver enn tidligere. Fordi vi blant annet står overfor en naturkrise, spiller naturfagundervisning nå en viktig rolle i det å påvirke unge mennesker til å se en egenverdi i naturen, slik at de ønsker å forvalte naturen på en mer forsvarlig måte.

Forskning kan likevel tyde på at ungdomsskoleelever interesserer seg lite for natur- og miljørelaterte temaer på skolen, sammenlignet med interessen som både yngre og eldre elever viser. Enkelte hevder at naturfaglærere derfor bør få bedre innsikt i elevenes eksisterende erfaringer og kunnskaper om natur og miljø, og tilpasse undervisningen til disse, slik at ny kunnskap vil føles mer relevant og meningsfull for dem. Hensikten med denne studien er derfor å kartlegge ungdomsskoleelevers eksisterende erfaringer og kunnskaper om natur, samt hvordan de oppfatter menneskets plass i naturen. For å undersøke dette, er det blitt benyttet kvalitative metoder, med fokus på fenomenologi. Metodevalget falt på fokusgruppeintervju, og en skriftlig oppgave. 28 elever gjennomførte den skriftlige oppgaven, og 13 av disse deltok også på fokusgruppeintervju.

Studien har tre hovedfunn: 1) Elevene oppfatter ikke mennesket som «natur», men likevel som en del av naturens samspill. Det skyldes at mennesket skiller seg fra andre elementer i naturen, på ulike måter. 2) Elevene forbinder natur med positive følelser, som er en følge av at deres direkte erfaringer med natur, i hovedsak er avslappende eller morsomme aktiviteter. De føler likevel også på negative følelser, i forbindelse med naturens tilstand og menneskelig påvirkning. 3) Elevene har verken et antroposentrisk eller økosentrisk miljøetisk perspektiv, men viser tendenser til begge: elevene ser på mennesket som en økologisk og biologisk del av naturen, men oppfatter ingen egenverdi i naturen. For at natur- og miljøundervisning skal føles mer relevant og meningsfull for disse elevene, kan det være hensiktsmessig at læreren har et større fokus på økosentrisme. Dersom elevene oppfatter natur gjennom et mer økosentrisk perspektiv, kan det gi elevene en sterkere følelse av fellesskap mellom mennesket og annen natur, samt at naturens egenverdi blir undervist eksplisitt. Å undervise miljøetikk bør likevel gjøres med en pluralistisk tilnærming.

This thesis takes a closer look at what 10th grade students associate with the concept of nature, and how the students perceive the human-nature relationship. Throughout history, man's view of nature has changed, and the environmental challenges we face today, can lead to completely new perspectives than before. Since we are experiencing an ecological crisis, science education now plays an important role in influencing young people to see an intrinsic value in nature. This way, young people are more likely to want to maintain nature, in a more responsible way.

Nevertheless, research may indicate that upper secondary school students are not very interested in environmental topics at school, compared with the interest shown by both younger and older students. Some argue that science teachers therefore should gain better insight into students' existing experiences and knowledge of nature. This way, teachers can adjust their teaching, so that new knowledge will feel more relevant and meaningful to them. The purpose of this study is therefore to investigate upper secondary school students' experiences with and knowledge of nature, as well as how they perceive the human-nature relationship. Qualitative methods have been used, with a focus on phenomenology. 28 students completed a written assignment, and 13 of these students also participated in focus group interviews.

The study has three main findings: 1) The students do not perceive man as «nature», but do perceive man as a part of nature's ecological cycle. The students explain that humans differ too much from other elements in nature, and is therefore not part of the concept of nature, 2) The students associate nature with positive emotions, which is a consequence of their direct experiences with nature, such as activities that are fun or relaxing, and 3) The students have neither an anthropocentric or ecocentric environmental perspective, but show tendencies to both. In order for environmental education to feel more relevant and meaningful for these students, it may be necessary for the teacher to have a greater focus on ecocentrism. If the students see nature through an ecocentric lens, it can give the them a stronger sense of community between man and nature, and the intrinsic value of nature is taught explicitly. Nevertheless, teaching environmental ethics should be done through a pluralistic approach.