“Hvorfor tåler vi så dårlig sånne endringer? Er jo ikke akkurat jordas undergang” - En kvalitativ studie av et ordskifte om kjønnsnøytrale yrkestitler

Abstract

Denne masteravhandlinga tar utgangspunkt i et kommentarfelt på Facebook der det foregår et ordskifte om kjønnsnøytralisering av den tradisjonelle yrkestittelen «lensmann» til «politistasjonssjef». Ved å utføre en diskursanalyse og en folkelingvistisk studie på dette datamaterialet, har prosjektet hatt til hensikt å finne frem til skribentenes argumentasjon og språkholdninger om den aktuelle tittelendringen og til et kjønnsrettferdig språk mer generelt. Samtidig har det sammensatte datamaterialet ført til funn av langt mer samfunnsmessige og politiske aspekt ved endringen Dette illustrerer hvordan språk og samfunn har en gjensidig påvirkning på hverandre. Tittelendringen er videre en del av den norske språkplanlegginga som regjeringen har besluttet å gjennomføre. Målet er å fremme likestilling i yrkeslivet, og middelet er å bruke språk som et verktøy. Dette er derfor et sosiolingvistisk prosjekt der særlig maktperspektivet ved språk diskuteres ut ifra skribentenes holdninger til språk. Et av prosjektets mest sentrale funn handler om hvordan språkbrukere som har en aktiv og reflektert holdning til språket kan være med på å utfordre og endre eksisterende maktstrukturer i språk og samfunn som kommer til uttrykk gjennom kjønnsmarkerte yrkestitler. Språkbrukere som har en passiv og ureflektert holdning til språket, vil på den andre siden bidra til opprettholdelsen av slike maktstrukturer ved å bruke de kjønnsmarkerte benevnelsene.

This master´s thesis is based on a comment section on Facebook discussing the gender neutralization of the traditional professional title “lensmann” to “politistasjonssjef”. By using discourse analysis and folk linguistics as a method and theory, the project seeks out to identify the writers’ arguments and attitudes towards the specific title and a gender-neutral language in general. This has led to additional findings about political and societal aspects of the title change. Hence, this illustrates how language and society have a mutual effect on each other. The title change is furthermore a part of the Norwegian language planning by the government. By using a gender-fair language, the government wants to create equality for the different governmental professions. Therefore, this project is a sociolinguistic one where especially the power of language is discussed through the writers’ attitudes towards language. One of the project’s most important findings is how the language users’ active and reflected attitude towards language can contribute to challenge and change existing power structures in language and society such as gender-marked professions. On the other hand, language users’ passive and unreflected attitudes towards language can contribute to maintaining these power structures and the use of gender-marked professions.