Høytlesningens uutnyttede muligheter

Abstract

Høytlesning i klasserommet, kan på mange måter defineres som magiske øyeblikk av litteraturformidling. I disse øyeblikkene finnes det et uutnyttet potensial. Dette mener jeg er et potensial som kan knyttes opp mot dannelse. Problemstillingen i denne masteroppgaven er derfor: Hvordan blir høytlesning legitimert i et utvalg av innføringsbøker, skandinavisk og amerikansk forskning, og hvilket potensial har høytlesning for dannelse i norskfaget?

Oppgaven som sådan er bygd opp som en teoretisk drøfting med litteraturgjennomgang som metode. Utvalget av materialet legger føringer for hvordan høytlesning legitimeres og knyttes opp mot dannelsespotensialet. Denne masteroppgaven vil derfor finne flere mulige svar, og ikke ett bestemt rett svar. Høytlesning blir utdypet med dialogisk høytlesning, et begrep som viser til mer enn høytlesning hvor læreren oppmuntrer elevene til å være aktive i dialog (Mjør, 2009). Dannelse blir knyttet opp mot skolens danningsoppdrag, som en prosess elevene går gjennom. Dannelse kan oppstå når elevene får innsikt, opplevelser og kunnskap om kultur, miljø, historie, samfunn og livssyn (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.3). Teoretikerne som tas i bruk er Louise Rosenblatt og Martha Nussbaum. Her trekker jeg frem begrepene estetisk lesing og den narrative forestillingsevnen. Begrepene er litteratursyn og viser måter å forstå høytlesning på. På denne måten blir det som teoretiske briller til analysen. Analysen ser derfor på hvordan høytlesning legitimeres i et utvalg av innføringsbøker, skandinavisk og amerikansk forskning. Analysen presenterer, oppsummerer og sammenligner funnene på høytlesning.

Funnene i innføringsbøkene illustrerer at høytlesningen blir brukt som et didaktisk verktøy for å fremme leselyst (Hennig, 2017; Håland & Ulland, 2017, Solstad, 2016). Funnene i den skandinaviske forskningen viser til hvordan høytlesning blir hovedsakelig benyttet som underholdning og kos i klasserommet (Ottesen & Tysvær, 2017; Håland et al. 2020). Underholdningsaspektet ble også funnet igjen i den amerikanske forskningen (McCaffrey & Hisrich, 2017), men her blir også høytlesning legitimert gjennom flere grunner. Planlegging av dialogisk høytlesning blir en felles begrunnelse for gode dialogiske høytlesninger (Wright, 2018; McCaffrey & Hisrich, 2017; Barrentine, 1996; Sipe, 2002) Disse funnene blir drøftet opp mot hvilket potensial høytlesning kan ha for dannelse.

Konklusjonen viser til viktigheten av å utnytte høytlesningsøyeblikkene. Ved å benytte seg av dialogisk høytlesning, vil man kunne knytte høytlesning i enda større grad mot skolens danningsoppdrag da elevene får være aktive i dialogen og utviklet sine tanker i dialogen. Skolens danningsoppdrag er stort, og høytlesning av litteratur er en særdeles god måte å bidra i elevenes livslange danningsprosess.

Read-alouds in the classroom can in many ways be defined as magical moments where the teacher engages the studens in literature. There is a undeveloped potential in these moments. I belive this is a potential that can be linked to “dannelse”. “Dannelse” is a Norwegian term used as educational mission that shows something far beyond more than learning a task. “Dannelse” used to show that there is a process within the students. The problem in this master thesis is therefore: How is read-alouds legitimized in a selection of introductory books, Scandinavian and American research, and what potential does read-alouds have for “dannelse”?

The thesis is structured as a theoretical discussion with literature review as a method. The selection of material provides guidelines for how read-alouds is legitimized and linked to the potential for “dannelse”. This master`s thesis will therefore find several possible answers, and not one specific correct answer. Read-alouds is elaborated with interactive read-alouds, a term that refers more than just read-alouds, but ere the teacher encourages students to be active in dialogue (Mjør, 2009). “Dannelse” is linked to the schools mission of “dannelse”, as a process the students go through. “Dannelse” can occur when studens gain insight, experience and knowledge about culture, environment, history, society and views on life (Utdanningsdirektoratet, 2017, p.3). The theorists used are Louise Rosenblatt and Martha Nussbaum. Through them I will highlight the conceps of aestethic reading and the narrative imagination. The concepts are views of literature and therefore show ways of understanding read-alouds.

The analysis looks at how read-alouds is legitimized in a selection of introductory books, Scandinavian and American research. The analysis presents, summarizes and compares the findings on read-alouds. The findings in the introductory books illustrate that read-alouds is used as a didactic tool to promote the desire to read (Hennig, 2017; Håland & Ulland, 2017; Solstad, 2016). The findings of Scandinavian research refer to how read-alouds is mainly used as entertainment and coziness in the classroom (Håland et al.,2020; Ottesen & Tysvær, 2017). The entertainment aspect was also found again in the American research (McCaffrey & Hisrich, 2017), but here read-alouds was also legitimized for several reasons. Planning interactive read-alouds becomes a common justification for good read-alouds (Barrentine, 1996; McCaffrey & Hisrich, 2017; Sipe, 2002; Wright, 2018). These findings discussed against what potential read-alouds may have for “dannelse”.

The conclusion refers to the importance of utilizing the moments of read-alouds in the classroom. By using interactive read-alouds, it will be possible to link read-alouds to an even greater extent to the schools mission of “dannelse”, as the students get to be active in the dialogue and develop their thoughts in the interactive read-alouds. The schools mission of “dannelse” is large, but reading literature in the classroom by read-alouds is a great way to contribute to the students´ lifelong “danning” process.