| dc.description.abstract | Samfunnet er stadig i endring som påvirker både våre bygde omgivelser og hvordan vi som mennesker opptrer og fungerer i hverdagen. Disse endringene gjør at det stadig stilles større krav til tverrfaglig samarbeid, effektive prosesser og hensiktsmessig bruk av samfunnets ressurser. Regjeringen har gjennom stortingsmelding 28 satt fokus bedre samarbeid om kompetanseutvikling i byggenæringen noe som har utløst en rekke prosesser som skal fylle det oppståtte vakuumet. Det er her denne oppgaven også har plassert seg for å se på muligheten for å bidra.
Oppgavens problemstilling er «Hvordan kan arkitekten være fasilitator for tidligfase i byggeprosjekter». Problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål er utarbeidet med utgangspunkt i forfatteren sin interesse og søken etter en arbeidsmetodikk som kan være med å besvare spørsmålet. For å besvare problemstillingen er det blitt anvendt en abduktiv tilnærming, der en litteraturstudie er gjennomført for å se på det teoretiske aspektet. For å bygge det empiriske grunnlaget har det blitt gjennomført en casestudie i form av et hospiteringsopphold i Danmark, intervjuer, samtaler og en spørreundersøkelse.
Resultatene fra intervjuene skaper en forståelse for en praktisk anvendbar arbeidsmetodikk i tidligfase utviklingen av byggeprosjekt. Brukerinvolvering pekes på som en sentral og viktig brikke som bør fasiliteres i tidligfase og kommer frem at respondentene ser behovet for transparens i arkitektens arbeidsprosess i den hensikt at dette skal skape et sterkere eierskap hos de medvirkende brukerne. Dette igjen vil øke sannsynligheten for fornøyde sluttbrukere, som innebærer økt sannsynlighet for et tilfredsstillende resultat. Fra hospiteringsoppholdet er de viktigste funnene økt forståelse for en anvendbare verktøy i tidligfase, deriblant prosjektparadokset, perspektivpaletten, fokus på å innhente viden og bruke referanseprosjekter til å skape forståelse. Spørreundersøkelsen var det tre av syv som svarte på, og de viktigste funnene var fokuset på en grundig forventningsavklaring i tidligfase og fasilitators evne til å lytte ble påpekt som veldig viktig. Samtalene hadde ulike fokus der noen viktige tema var arkitektens rolle, tidligfase, fasilitering og arbeidsmetodikk.
I diskusjonsdelen trekkes forskningsspørsmålene inn som ulike brikker som skal belyse ulike aspekter av problemstillingen, i den siste seksjonen i diskusjonsdelen blir disse brikkene satt sammen. Diskusjonene som blir ført handler i stor grad om hvordan en kan forstå tidligfase, i hvilken grad det er behov for en fasilitator i tidligfase, er dette en rolle som passer arkitekten. Videre diskuteres arkitektens potensiale i tidligfase og hvordan dette kan kobles til fasenormen og stortingsmelding 28. Behovskvadranten som er en egenutviklet modell inspirert av Joharis vindu blir også diskutert i denne delen.
Oppgaven konkluderer med at det er rom for en arkitekt som fasilitator i tidligfase, i form av en tidligfase arkitekt. Slik rollen ser ut i dag har den visse mangler, men det konkluderes med at arkitekten kan lære av design thinking prosessen for å øke sin forståelse brukernes behov og hvordan de kan involveres på en mer hensiktsmessig måte. Det presenteres også helt konkrete verktøy som kan benyttes av tidligfase arkitekten som fasilitator. Helt avslutningsvis blir det presentert noen anbefalinger til videre arbeid og noen egne refleksjoner. | |
| dc.description.abstract | The society is constantly changing, affecting both our built environment and how we as humans behave and function in our everyday life. These changes mean that ever greater demands are placed on interdisciplinary collaboration, efficient processes and appropriate use of the society’s resources. The Government has through “stortingsmelding 28”, focused on better cooperation on competence development in the construction industry, which has triggered a number of processes that will fill the occuring vacuum. This thesis has seeken the opportunity to contribute.
The thesis' problem is «How can the architect be a facilitator for the early phase of construction projects». The problem and associated research questions are prepared based on the author's interest and search for a working methodology that can help answer the question. To answer the problem, an abductive approach has been used in which a literature study has been performed on the aspect to look at the theoretical approach. To build the empirical basis, a case study has been carried out in the form of an internship in Denmark beside interviews, conversations and a questionnaire.
The results from the interviews create an understanding of a practically applicable work methodology in the early phase development of construction projects. User involvement is pointed out as a central and important piece that should be facilitated in the early stages and it emerges that the respondents see the need for transparency in the architect's work process with the intention that this will create a stronger ownership among the participating users. This in turn will increase the probability of satisfied end users, as increased probability of a satisfactory result. From the internship stay, the most important findings are increased understanding of useful tools in the early phase, including the project paradox, the perspective palette, focus on acquiring knowledge and using reference projects to create understanding. The survey was answered by three out of seven, and the most important findings were focused on a thorough clarification of expectations in the early phase and the facilitators' ability to listen was pointed out as very important. The conversations had different focuses where some important topics were the architect's role, early phase, facilitation and working methods.
In the discussion section, the research questions are included as different pieces that will shed light on different aspects of the problem, in the last section of the discussion section, these pieces are put together. The discussions that take place are largely about how one can understand the early phase, to what extent there is a need for a facilitator in the early phase, if this is a role that suits the architect. Furthermore, the architect's potential in the early phase and how this can be linked to “Fasenormen” and “stortingsmedling 28”. “Behovskvadranten”, which is a self-developed model inspired by Johari's window, is also discussed in this section.
The thesis concludes that there is room for an architect as a facilitator in the early phase, in the form of an early phase architect. The way the role looks today has certain shortcomings, but it is concluded that architects can learn from the design process to increase their understanding of needs and how they can be involved in a more appropriate way. Very concrete tools are also presented that can be used by the early-stage architect as a facilitator. Finally, some recommendations for further work and some own reflections are presented. | |
