| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å skape en større forståelse for hvordan militære kampflygere i Luftforsvaret opplever forberedelsesfasen til krig. I studien ble det gjennomført semi-strukturerte kvalitative forskningsintervjuer med 23 norske kampflygere som deltok Libya-operasjonen våren og sommeren 2011. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av operasjon og avdekket at forberedelsesfasen kjennetegnes som en utfordring i lys av Lazarus & Folkman (1984) sitt relasjonelle perspektiv på stress. Den primære vurderingen av situasjonen var en følelse av begjær som ble knyttet til situasjonens mulighet for selvrealisering, sosial tilhørighet i en eksklusiv gruppe, erfaringen for erfaringens skyld og å bidra i en betydningsfull sak. Parallelt i situasjonen var det flere faktorer som kom til utrykk gjennom følelsesmessige spenninger. Disse faktorene knyttet seg hovedsakelig til frykten for å gå glipp av krigen, usikkerhet i forhold til oppdraget, usikkerhet i forhold til egen avdelingshåndtering av situasjonen, og usikkerhet i forhold til seg selv. Belastningene i situasjonen ble mestret gjennom problemfokuserte og emosjonsrettede strategier hovedsakelig knyttet til planmessig forberedelser, defusing med kolleger og forsøk på å påvirke beslutningsprosesser. Oppgaven diskuterer resultatene i lys av stressteori og motivasjonsteori, og antyder at eksisterende teori er mangelfull når det gjelder kampflygere som yrkesgruppe. Studien gir 4 praktiske implikasjoner for kampflymiljøet knyttet til seleksjonsprosesser, defusing, etiske problemstillinger og uhensiktsmessige forhold i den planmessige forberedelsen. | nb_NO |
