Medvirkning i byutvikling

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven er at Oslo kommune etterspør flere og nye former for medvirkning i byutvikling. Byråd for byutvikling i Oslo mener at det er for lite kunnskap og data blant politikere om hvordan fasader bør utformes estetisk.

Målet var å utvikle et verktøy for å kartlegge Oslo-borgeres opplevelse av ulike farger og fasadeuttrykk.

Metodene som ble brukt var Double Diamond som designforskningsmetode og Deltakende Design som designpraksismetode. Det ble gjennomført konseptevaluering, semistrukturerte intervjuer, brukertesting av papirprototype, A/B Brukertesting av to prototyper og brukertesting av prototype i høy oppløsning. Det ble utviklet 4 iterasjoner av verktøyet, der hver iterasjon ble forbedret etter bruksmønstre og tilbakemeldinger fra brukere.

Resultatet er et verktøy som er utviklet og designet for å kartlegge Oslo-borgeres opplevelse av ulike farger og fasadeuttrykk. Det er et verktøy for inkludering, involvering og for å gi stemme til de som vanligvis ikke blir hørt i byutvikling. Verktøyet er en prototype som kan programmeres til et fullt skalerbart produkt. Verktøyet har potensialet til å gi et datagrunnlag for å utforme estetiske retningslinjer for fasadeuttrykk i byutvikling, basert på kvantitative resultater og empirisk forskning.

The background for the thesis is that the Municipality of Oslo demands more and new forms of public participation in urban development. The City Council for Urban Development in Oslo believes that there is too little knowledge and data among politicians about how facades should be designed aesthetically.

The goal was to develop a tool for mapping Oslo citizens’ experience of different colors and facade expressions.

The methods used were Double Diamond as a design research method and Participatory Design as a design practice method. Concept evaluation, semi-structured interviews, user testing of paper prototype, A/B testing of two prototypes and user testing of prototype in high-fidelity were carried out. 4 iterations of the tool were developed, where each iteration was improved according to usage patterns and feedback from users.

The result is a tool that has been developed and designed to map Oslo citizens’ experience of different facade expressions. It is a tool for inclusion, involvement and to give voice to those who are not usually heard in urban development. The tool is a prototype that can be programmed into a fully scalable product. The tool has the potential to provide a data basis for designing aesthetic guidelines for facade expression in urban development, based on quantitative results and empirical research.