Intensivsykepleieres vurdering av smerte hos sederte respiratorpasienter - en kvantitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Smerteproblematikk hos intensivpasienter er et aktuelt tema i dagens intensivmedisin. Man vet i dag at smerte er et vedvarende problem for pasienter som blir innlagt på intensivavdeling. Spesielt respiratorpasienter er utsatt for smerte, da de må gjennomgå smertefulle prosedyrer som intubering, endotrachealsuging, innleggelse av ulike invasive kanyler, snuing og mobilisering. Samtidig blir pasientene ofte sedert og mottar ulike medikamenter som gjør at de får svekket bevissthet og får en manglende evne til å kommunisere. Det medfører utfordringer for helsepersonell som skal tolke pasientenes smerte. Med det som bakgrunn er hensikt med studien å kartlegge hvordan intensivsykepleiere vurderer smerte hos sederte respiratorpasienter. Metode: Kvantitativ metode med tverrsnittsdesign. Datainnsamlingen foregikk med hjelp av digitalt spørreskjema hos et helseforetak i en bestemt helseregion i Norge. 63 av 203 deltagere besvarte spørreskjemaet. Resultat: Hovedfunn i studien er at halvparten av deltagerne ikke kjente til avdelingens retningslinjer for smertebehandling. For å vurdere smerte benyttes sjelden smertevurderingsverktøy, mens Glasgow Coma Scale (GCS) og sedasjonsverktøy som Richmond Agitation Sedation Scale (RASS) ble benyttet hyppigere. Sykepleierne bruker indikatorer som stigning i blodtrykk, stigning i hjertefrekvens, motorisk uro og ansiktsgrimaser som tegn på smerte. Det er statistisk signifikant at intensivsykepleiere med <10 års erfaring benytter Critical Care Pain Observation Tool (CPOT) oftere, mens de med >10 års erfaring benytter Richmond Agitation Sedation Scale mer systematisk. 57% angir at manglende kunnskap om smerte og komplekse situasjoner der smerte nedprioriteres er barrierer mot effektiv smertelindring. Konklusjon: Studien konkluderer med at det er fortsatt viktig med fokus på kompetanseheving når det kommer til smerte hos respiratorpasienter. Studien bekreftet at hjelpemiddel som er anbefalt i internasjonale retningslinjer ikke benyttes i stor nok grad, til tross for at de er tilgjengelige for bruk ved intensivavdelingene. Kunnskapsbasert praksis kombinert med organisatoriske endringer som frigir tid til kompetanseheving, økt fokus og god opplæring i bruk av hjelpemidler kan bidra til kvalitetssikring av sykepleien og bedre behandling for pasientene. Masterprosjektet er inndelt i to deler, en kappe og en artikkel. Kappen presenteres først, med gjennomgang av metodisk teori før resultat kort blir presentert. Deretter blir resultat- og metodefordypning diskutert inngående med fokus på validitet og reliabilitet. Den vitenskapelige artikkelen som følger er skrevet etter forfatterveiledningen til tidsskriftet InspirA – Tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere. Artikkelen er utformet etter IMRaD-struktur og vil presentere sentrale funn med en fordypende diskusjon.

Background: In today’s Intensive medicine field, pain related concerns among intensive patients is a highly relevant topic. It is known that pain is a persistent problem for patients that are admitted to the intensive department, both pain that occurs prior to and during admission. Earlier research shows that respiratory patients are particularly subjected to pain as many must endure painful procedures such as intubation, endotracheal suction, administration of catheters, turning and mobilization. Simultaneously patients are often sedated and receive various medicines that cause decreased consciousness and therefore they lack the ability to communicate. This in turn leads to challenges for health workers who then must interpret the level of the patient’s pain. With this knowledge the purpose was to map out how intensive care nurses evaluate pain in sedated respiratory patients Methods: The study was created using a quantitative method with a cross-sectional design. The data was gathered using a digital questionnaire within a certain administrative health region in Norway. Out of the 203 questionnaires sent 63 responded. Results: The main findings of the study are that half of the participants did not know the departments guidelines for pain assessment. Too evaluate pain in patients pain scales were seldom utilised however if they were used the Glasgow Coma Scale (GCS) and the Richmond Agitation Sedation Scale (RASS) were commonly applied. Nurses use parameters such as increased blood pressure, increases in heartrate, tremors and facial grimaces as tools to recognise pain. It is statistically significant that intensive care nurses with < 10 years’ experience used the Critical Care Pain Observation Tool (CPOT) most while those with > 10 years’ experience make use of the Richmond Agitation Sedation Scale (RASS) more systemically. 57% admitted to lacking adequate knowledge in relation to pain recognition and complex medical situations acted as an obstacle towards pain assessment as it was often downgraded in relation to more pressing medical matters. Conclusion: The study concluded that there is a need for increased competence in pain evaluation when dealing with respiratory patients. It confirms that the tools recommended in the international guidelines are not used extensively enough despite them being available at intensive care units. For improvements to occur, evidence- based practice and mandatory time should be allocated for correct training in the use of these pain assessment scales, allowing for increased proficiency levels of nurses during evaluation of patients and thus contributing to better treatment for the patients. The master’s project is divided into two parts, one overall presentation and an article. The overall presentation firstly goes through the methodological theory before the results are briefly presented. Thereafter the results and methodology are discussed in depth focusing on both the validity and reliability of the study. The scientific article that follows is written under the guidelines of the journal InspirA- The Journal for anaesthesiology, operation and intensive nursing. The article is designed after the IMRaD-structure and will present the central findings with an in-depth discussion.