El-sparkesykler, plasskonflikt og fotgjengerbehov - En kartlegging av hvordan utleie el-sparkesykler har påvirket fotgjengerbehov, i en tid preget av fremvekst og manglende regulering

Abstract

Transportsektoren slik den er i dag, krever en endring bort fra privat bilbruk. El-sparkesykler anses som en del av en potensiell løsning på dette, eksempelvis ved tilrettelegging for sømløse reiser med kollektivtransport. Videre er det spesielt utleie-elsparkesyklene som har vist seg å være mest populære, da bred tilgang til kjøretøyet blant ulike brukergrupper, kombinert med muligheter for henholdsvis fri parkering, har gjort dem svært ettertraktede. På den andre siden har dette også bydd på juridiske utfordringer, der kommuner ikke har hatt muligheter til å regulere utleie på offentlig grunn. Som resultat av dette, har det oppstått en voldsom ekspansjon og påfølgende plasskonflikter, særlig med fotgjengere, der de er juridisk pålagt å dele plass med el-sparkesyklister på fortau der det ikke tilbys tilstrekkelig sykkel-infrastruktur. Masteroppgaven har videre hatt som formål å undersøke hvordan plasskonflikten har preget fotgjengere, i form av hvordan el-sparkesykkelaktivitet og fremvekst uten regulering, har påvirket utvalgte fotgjengerbehov. For å undersøke dette, ble det benyttet spørreundersøkelse, parkeringsregisteringer, medieanalyse og dokumentstudie. Dette resulterte blant annet i 792 besvarelser på spørreundersøkelsen, 1081 parkeringsregistreringer, analyse av 472 nettavis-artikler, med mer. Videre viste resultatene til at fotgjengerbehov ble negativt påvirket, spesielt relatert til redusert trygghet i områder med kjørende el-sparkesyklister, og redusert tilgjengelighet i sammenheng med blokkerende parkeringer. Dette viste seg også å være mest kritisk for sårbare grupper, i form av fotgjengere med funksjonsnedsettelse, og eldre. I henhold til idealer om sosial bærekraft og equity-basert planlegging, blir dette også ansett som særlig kritisk, der det har blitt argumentert for at disse gruppene ikke har blitt sikret tilstrekkelig tilgang til samfunnet. I tillegg har det også blitt ansett som kritisk, hvordan el-sparkesyklene har representert en slags «semi-privatisering» av offentlige rom, der kommersielle utleieaktører har fått utspille seg på bekostning av menneskelige perspektiver relatert til inklusive samfunn og utvikling for alle. På bakgrunn av dette, har el-sparkesyklene blitt ansett som svært forhindrende for oppnåelse av sosialt bærekraftige idealer. Samtidig rettes det også forventninger om at nye regelverk, vil lette på disse problemområdene.

The transport sector needs to change from private car use to more alternative travel modes. Electric scooters are viewed as a potential solution to these problems, regarding more seamless first and last mile trips, combined with public transport. The rental electric scooters have been deemed as most popular, due to its high availability to different users. This, combined with free parking, has also led to a high demand. On the other side, this demand has also led to some legal challenges, regarding the municipalities lack in ability to regulate the commercial actors’ use of public spaces. As a result of this, the rental companies have continued to expand their fleet of scooters in areas with high demand. This has further on led to conflicts with pedestrians, especially where the two travel modes are required to share the sidewalk in areas where bike-infrastructure is insufficient. The purpose of the thesis has been to explore how this conflict has affected pedestrian needs, in this period of growth and no regulation in Norway. The methods selected, have been in forms of a survey, parking-registrations, a media-analysis, and document studies. This led to 792 respondents, 1081 registrations, 472 reviewed newspaper articles, and more. Furthermore, the results have shown that pedestrians got negatively affected, specially related to reduced safety where electric scooters were on the move, and reduced accessibility where parking appeared improperly. This has also had severe consequences for more vulnerable groups, i.e., pedestrians with disabilities and elders. According to ideals regarding socially sustainable development, and equity-based planning, this has been viewed as particularly critical. In addition, it has also been viewed as critical, that the use represents a form of “semi-privatization” of public spaces, where the commercial actors have expanded their businesses in the expense of human perspectives related to inclusive societies and equity for all. On this basis, the use of electric scooters has been deemed as conflicting with social sustainability. At the same time, there are also expectations that the new upcoming regulations, will ease up on some of these problem areas.